Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Digital-TV nærmer seg

Norges televisjon (NTV) venter fremdeles på at konsesjonssøknaden skal ferdigbehandles, men regner med at vår digitale TV-framtid blir avgjort i god tid før påske.

– Det har tatt fire år fra vi startet, så dette må betegnes som verdens lengste konsesjonssøknad, sier administrerende direktør i NTV, Tor Fuglevik, til NTB.

På vegne av NRK, TV 2 og Telenor Broadcast har han utarbeidet konsesjonssøknaden for drift av et digitalt bakkenett for fjernsyn i Norge. Søknaden ble levert til Samferdselsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet i slutten av september i fjor, men ingen av departementene kan foreløpig gi noen dato for offentliggjøring av konsesjonen.

En konsesjon

Det er bare NTV som har søkt om konsesjon for digitalt bakkenett, og målet er å tilby morgendagens fjernsyn til hele landet innen utgangen av 2009.

– Vi har lært å smøre oss med tålmodighet i denne saken, men sitter ikke med hendene i fanget. Vi jobber ut fra at vi får konsesjon, sier Fuglevik til NTB.

Når konsesjonen er på plass, vil det ta tre til fire år før det digitale bakkenettet er ferdig utbygd i Norge. I Italia er det digitale nettet tilnærmet ferdig utbygd, som et av de første i Europa. Her skal de analoge sendingene etter planen tas av lufta allerede til høsten. Også i flere andre europeiske land er man godt i gang med utbygging av digitale bakkenett, som gir seerne store muligheter blant annet til å bruke TV-skjermen interaktivt, blant til å bestille filmer og andre programmer og se dem når du selv ønsker det.

TV-revolusjon

Administrerende direktør Synnøve Bjørke i Elektronikkbransjen betegner det digitale bakkenettet som en like stor revolusjon som overgangen fra svart-hvitt til fargefjernsyn.

– Hvis man investerer i en flatskjerm som er forberedt for høyoppløsnings-TV (HD-TV), er bildene nesten bedre og skarpere enn virkeligheten, sier Bjørke til NTB.

Hun er ikke redd for at noen skal få svarte skjermer ved overgang til digitalt bakkenett.

– Alle som i dag bare har vanlig antenne på taket, vil få signaler fram til fjernsynsapparatet, såfremt de skaffer seg en dekoderboks. Men selvsagt er det bare de med apparater laget for HD-TV som kan utnytte den digitale teknikken fullt ut, opplyser Bjørke.

De som har kabel-TV eller parabol, slipper å skaffe seg dekoder, som ifølge konsesjonssøknaden skal ha en maksimal pris på 1.500 kroner.

Trolig vil også de mange som har TV, men ikke vanlig strøm på hytta, i fremtiden få kjøpt en dekoder som er tilpasset et 12-voltsanlegg med strøm fra for eksempel et solcellepanel.

LCD eller plasma

De nye flatskjermene er enten plasma- eller LCD-skjermer. LCD er standard opp til 37 tommer, mens de store skjermene – fra 38 tommer og oppover – er plasmaskjermer. Felles for begge variantene er at de er i bredformat, som de fleste filmer og TV-programmer produseres i nå.

I 2005 ble det solgt godt over 150.000 LCD- og plasmaskjermer i Norge, de fleste forberedt for signaler i HD-kvalitet.

Det er likevel ingen grunn til å kaste ut TV-apparater med vanlig bilderør, enten de er i bredformat eller gammel standard.

– Men på de eldste apparatene vil man oftere og oftere få den svarte stripen øverst og nederst fordi programmet er produsert i bredformat, sier Bjørke.

Under OL i Beijing i 2008 vil alle sendingene produseres i bredformat og HD-kvalitet, det samme vil fotball-VM i Tyskland til sommeren. Flere av sendingene fra OL i Torino vil også bli sendt i HD-kvalitet.

Fra FM til DAB

Også på radiofronten er digitaliseringen på full fart inn i de tusen hjem. I 2014 vil det være slutt på FM-radio i Norge, hvis Medietilsynet får sitt ønske oppfylt. Men først skal politikerne gi sin fulle tilslutning til DAB, og det skjer neppe før i 2009.

Stikkord: lydogbilde