På vegne av NRK, TV 2 og Telenor Broadcast har han utarbeidet konsesjonssøknaden for drift av et digitalt bakkenett for fjernsyn i Norge. Søknaden ble levert til Samferdselsdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet i slutten av september i fjor, men ingen av departementene kan foreløpig gi noen dato for offentliggjøring av konsesjonen.
En konsesjon
Det er bare NTV som har søkt om konsesjon for digitalt bakkenett, og målet er å tilby morgendagens fjernsyn til hele landet innen utgangen av 2009.
– Vi har lært å smøre oss med tålmodighet i denne saken, men sitter ikke med hendene i fanget. Vi jobber ut fra at vi får konsesjon, sier Fuglevik til NTB.
Annonse
Når konsesjonen er på plass, vil det ta tre til fire år før det digitale bakkenettet er ferdig utbygd i Norge. I Italia er det digitale nettet tilnærmet ferdig utbygd, som et av de første i Europa. Her skal de analoge sendingene etter planen tas av lufta allerede til høsten. Også i flere andre europeiske land er man godt i gang med utbygging av digitale bakkenett, som gir seerne store muligheter blant annet til å bruke TV-skjermen interaktivt, blant til å bestille filmer og andre programmer og se dem når du selv ønsker det.
TV-revolusjon
Administrerende direktør Synnøve Bjørke i Elektronikkbransjen betegner det digitale bakkenettet som en like stor revolusjon som overgangen fra svart-hvitt til fargefjernsyn.
– Hvis man investerer i en flatskjerm som er forberedt for høyoppløsnings-TV (HD-TV), er bildene nesten bedre og skarpere enn virkeligheten, sier Bjørke til NTB.
Hun er ikke redd for at noen skal få svarte skjermer ved overgang til digitalt bakkenett.
– Alle som i dag bare har vanlig antenne på taket, vil få signaler fram til fjernsynsapparatet, såfremt de skaffer seg en dekoderboks. Men selvsagt er det bare de med apparater laget for HD-TV som kan utnytte den digitale teknikken fullt ut, opplyser Bjørke.
De som har kabel-TV eller parabol, slipper å skaffe seg dekoder, som ifølge konsesjonssøknaden skal ha en maksimal pris på 1.500 kroner.
Trolig vil også de mange som har TV, men ikke vanlig strøm på hytta, i fremtiden få kjøpt en dekoder som er tilpasset et 12-voltsanlegg med strøm fra for eksempel et solcellepanel.
LCD eller plasma
De nye flatskjermene er enten plasma- eller LCD-skjermer. LCD er standard opp til 37 tommer, mens de store skjermene – fra 38 tommer og oppover – er plasmaskjermer. Felles for begge variantene er at de er i bredformat, som de fleste filmer og TV-programmer produseres i nå.
I 2005 ble det solgt godt over 150.000 LCD- og plasmaskjermer i Norge, de fleste forberedt for signaler i HD-kvalitet.
Det er likevel ingen grunn til å kaste ut TV-apparater med vanlig bilderør, enten de er i bredformat eller gammel standard.
– Men på de eldste apparatene vil man oftere og oftere få den svarte stripen øverst og nederst fordi programmet er produsert i bredformat, sier Bjørke.
Under OL i Beijing i 2008 vil alle sendingene produseres i bredformat og HD-kvalitet, det samme vil fotball-VM i Tyskland til sommeren. Flere av sendingene fra OL i Torino vil også bli sendt i HD-kvalitet.
Fra FM til DAB
Også på radiofronten er digitaliseringen på full fart inn i de tusen hjem. I 2014 vil det være slutt på FM-radio i Norge, hvis Medietilsynet får sitt ønske oppfylt. Men først skal politikerne gi sin fulle tilslutning til DAB, og det skjer neppe før i 2009.
Annonse
