Annonse


TEST: The Two Thrones

Prince of Persia: The Two Thrones (heretter PoPTTT) følger opp den svært vellykkete The Sands of Time og fjorårets noe diskutable suksess Warrior Within ved å sende vår prinsehelt tilbake til sin krigsherjede hjemby for å kjempe mot overmenenskelige makter, tiden selv, og sitt eget ego.

Mindre gørr

Foruten sine allerede innarbeidete akrobatiske ferdigheter, som alltid har utgjort den spillmessige kjernen i Prince of Persia-spillene siden Jordan Machners klassiker fra 1988, stiller vår lille prins med et seriøst sett med kampmanøvre, samt muligheten til å rette opp feiltrinn med tilbakespolingsmuligheten som Tidens Sand gir ham .

Lemlestingsnivået er jekket ned et par hakk fra forrige spill i serien, Prince of Persia: Warrior Within, som mange mislikte på grunn av den ufordragelige, arrogante og blodtørstige hovedperson.

Prinsen sliter likefremt fremdeles med sin mørke side, og i tillegg til en indre dialog med sitt arrogante alter-ego (les: Warrior Within) vil han også gjentatte ganger i løpet av PoPTTT bli forandret til en slags demonutgave av seg selv, med kjettingpisk og ekstremt blodtørstig metabolisme – han mister nemlig liv fortløpende så lenge du ikke dreper fiender.

Annonse


Vrient superangrep

Til gjengjeld har Prinsen fått et par nye manøvre – hvorav den viktigste er muligheten for å overrumple fiender med såkalte Speed Kills, som er unike kombinasjoner av dødelige angrep.

Idèen er god, men dessverre er det langt vanskeligere å gjennomføre disse manøvrene enn det burde være. En vellykket Speed Kill innebærer nemlig at man må trykke X på nøyaktig riktig tidspunkt, gjerne flere ganger, når dolken din lyser blått, men problemet er at det i alt for mange tilfeller nesten er umulig å få med seg fargen på sverdet.

Spesielt kan dette være kilde til stor frustrasjon i kamp med de store bossene i spillet, som beseires kun med seriøse Speed Kill-kavalkader.

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Prins, men ikke helt konge

Men PoPTTT har flere irritasjonsmomenter som skygger for et ellers knallgodt plattformspill. Spillet kan tidvis være overkant vanskelig, selv på letteste vanskelighetsgrad. Ikke bare med Speed Kills, men også med slåssing og akrobatiske utfordringer generelt.

Dermed ender man garantert opp med å spille i velkjent, men noe slitsom, «prøve- og feilemods», der du kontinuerlig sendes tilbake til siste checkpoint. Og bedre blir det ikke av at siste checkpoint gjerne ligger lengre tilbake enn strengt tatt nødvendig.

Det siste store ankepunktet ligger i innføringen av mellomsekvenser der du må kjøre hestespent vogn. Dette ble både krøkkete og kjedelig, og simpelthen ikke særlig vellykket i det hele tatt.

Fremdeles kult

Likevel er det ikke vanskelig å like dette spillet. PoPTTT er både utfordrende, underholdende og pent og se på. Men den siste lille spilltekniske finpussen mangler.

Er du hypp på et spenstig plattformspill, og er sugen på mer etter å ha vært gjennom de forrige spillene i serien, så kjøp for all del The Two Thrones. Bare ikke regn med å få servert den samme fullbårne actionspillopplevelsen som i f.eks God of War .

Hør mer om Prince of Persia: The Two Thrones i ITavisen Podcast 020

Annonse