Hopp til navigasjon Hopp til innhold

SPILLTEST: Genji

Glad i Onimusha-serien? Vi anbefaler å sjekke ut denne åndelige tvillingen.

Det er ikke rent få japanske tredjepersons-actionspill der ute, og høydepunktet for oss og mange andre er fremdeles Onimusha-serien – spesielt den glimrende Onimusha 3 fra i fjor sommer.

Det er kanskje ikke så rart at mannen bak Genji har tidligere jobbet med akkurat Onimusha – og nå har startet sitt eget selskap hvis første tittel ikke er helt ulikt den klassiske serien.

Litt klisjefylt

Genji forteller historien om to japanske klaner som er i krig med hverandre. De onde Heishi-klanen dominerer landet, og to krigere tilknyttet Genji-klanen tar opp kampen.

De to – Yoshitsune og Benkei, har magiske egenskaper som lar dem bruke såkalte Amahagane-krystaller som forsterker deres krefter.

Bakgrunnshistorien og plottet er altså ikke spesielt originale, selv om de er løst basert på det som skal være blant verdens aller eldste romaner.

Spillet Genji forteller en klassisk historie av kamp mellom det gode og onde, plassert innenfor rammene av japansk kultur og med en solid dose magi i tillegg.

Vi begynner som den unge Yoshitsune, som utstyrt med doble sverd tar modig opp kampen mot Heishi. Det som slår oss øyeblikkelig er den blendende vakre verden. Genji tar et langt steg vekk fra dystre spill som domineres av brunfarger, og plasserer oss midt mellom vakre, blomstrende trær, pittoreske landsbyer og idylliske innsjøer.

Så vakkert!

Det er en fargerik, nydelig verden som straks sjarmerer og trollbinder oss. Det hele er akkompagnert av delikat, japansk musikk, og resultatet er et av de flotteste spillene på lenge, som virkelig spiller på sansene våre.

Men det er selvsagt kun kamp som er spillbarhetens fokus. To av knappene brukes til forskjellige typer angrep, og én brukes til å blokkere, og i kombinasjon med hopp kan du utføre en rekke andre angrepsbevegelser.

Angrepene er svært enkle å utføre, og kontrollsystemet tillater dessverre ikke de mest sofistikerte kombinasjonene.

Størstedelen av spillet er faktisk redusert til relativt hektisk knappetrykking, uten særlig rom for finesse eller strategi. Fiendene er ikke dramatisk krevende, angriper forutsigbart, og det skal gjerne ikke mye til for å felle dem.

Max Payne på japansk

En spesiell ekstrafunksjon lar deg bruke en slags bullet-time effekt. Ved å trykke på L1-knappen saktes tiden ned, og meningen er at du skal kunne forutsi fiendenes angrep. Det innebærer at du trykker på en viss knapp akkurat i rett tid, noe som utløser en visuelt imponerende manøver som forårsaker massiv skade. Heftig nok, men faktisk ikke så ekstremt nyttig. Du klarer fint å komme deg gjennom spillet uten å bruke funksjonen noe særlig.

Et lite stykke ut i spillet møter vi på Benkei, en massiv kriger som er treg og kraftig, i motsetning til den mer smidige Yoshitsune. Fra da av kan du styre begge heltene, ikke samtidig, men du kan fritt bytte mellom dem.

Spillets verden er relativt åpen – et kart lar deg flytte deg fra lokasjon til lokasjon, og du kan uproblematisk besøke steder du allerede har vært. Det er en nyttig mulighet, de to heltene har nemlig visse unike egenskaper: Yoshitsune kan hoppe høyere og nå områder ikke Benkei kommer til, mens kjempen kan knuse hindringer som er i veien for den yngre gutten.

Effektivt betyr det at det lønner seg å besøke alle lokasjoner i spillet med begge karakterene, da den ene kan muligens oppdager våpen eller objekter den andre ikke klarer å komme til.

Genji

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Makt i krystaller

Noe av det viktigste er de nevnte Amahagane-krystallene vi gjerne finner rundt om i verden eller etter å ha drept visse fiender. Disse oppgraderer din livsstyrke, angrep og forsvar. Du kan også oppgradere karakteren din ved å utstyre ham med forskjellige våpen og rustninger, som også har varierende egenskaper og styrker. Våpnene kan du både finne i kister her og der, og kjøpe fra forhandlere som er plassert i byene du jevnlig besøker.

Det er altså rom for en del utforskning og eksperimentering med diverse våpentyper. Men spillet handler om kamp, og som sagt er ikke volden alltid like spennende, da det ofte er nokså ensformig å slå løs på motstanderne med identisk taktikk. Onimusha, Devil May Cry og God of War gjør dette langt bedre.

Bosskampene, som dukker opp titt og ofte, er imidlertid langt mer spennende, selv om de stort sett heller ikke krever utspekulerte taktikker. Bossene er kreativt designet, tøffe og farlige. Ingen av dem er altså virkelig vanskelige, men krever litt tålmodighet.

Det interessante er at takket være spillets noe åpne struktur er det ofte mulig å trekke seg tilbake fra bosskampene om du ikke føler deg sterk nok, og bruke litt tid på å se etter krystaller eller nye våpen. Med litt jobb kommer du gjerne tilbake sterkere.

Enkelt, men moro

Til tross for noe ensformig kampmekanikk som er langt unna God of War fascinerende dødsdans, har Genji gitt oss flere timer med god underholdning, ikke minst takket være den nydelige verdenen spillet foregår i. Problemet er imidlertid den begrensede varigheten – en erfaren spiller vil rase gjennom hele spillet på få timer, og det betyr ganske dårlig valuta for pengene.

Men så lenge det varer, er det gøy. Ukomplisert og ikke spesielt krevende typen av gøy, men morsomt likevel. Verdt å prøve hvis du har et dramatisk behov for et Onimusha-lignende eventyr med enda flottere omgivelser.

Stikkord: playstation_test, spilltester, testprodukt