Annonse


TEST: Tony Hawk’s American Wasteland

Til tross for at Tony Hawk-spillene har dukket opp år etter år, viser Neversoft fremdeles stor vilje til å forandre på konseptet.

Etter de fire tradisjonelle Tony Hawks Pro Skater-spillene, fikk vi Tony Hawks Underground, som introduserte en mer gjennomført historie, men også elementer vi ikke helt skjønte meningen av (bilkjøring).

I fjor, med Tony Hawks Underground 2, fikk vi en fullstendig Jackass-overdose, til tross for classic mode, som tok oss tilbake til gode, gamle to minutters brett.

I år prøver utviklerne noe nytt enda en gang. Som sist er spillet delt opp i to – historiemodus og klassisk modus (i tillegg har vi også de sedvanlige mulighetene til å lage egne triks, brett, og skatere, samt spille på nett).

Annonse


Byen er din

Historiemodusen forteller i denne omgang historien til en ung og frustrert gutt fra ”Kensucky”, som er lei av trakasseringen og hopper på bussen til LA for å gjøre det stort i skatemiljøet.

Den naturlige destinasjonen er Hollywood, der han treffer på lokale punkere og utskudd, blir rundstjålet og tatt hånd om av en viss Mindy, som introduserer ham til skate-storhetene.

Du får muligheten til å besøke diverse butikker for å handle klær, fikse på utseendet og justere brettet ditt, og du kan også utføre daglige oppdrag for sponsorer, som gir deg sjansen til å oppgradere dine ferdigheter.

Historiemodusen tar så oss gjennom en lang rekke velkjente Los Angeles-lokasjoner, og meningen er å bygge den ultimate skateparken som er plassert i Beverly Hills. For å få det til må du altså utføre oppdrag rundt om i byen.

De forskjellige bydelene er fargerike, og modellert etter det virkelige liv, men på en overdreven og humoristisk måte. Alle landemerker er på plass, og også mindre kjente lokasjoner er inkludert (baren the Dog and Chello, for eksempel, er spillversjonen til et visst stamsted for norske spilljournalister under E3-messene.)

Tony Hawks American Wasteland

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Problemet er at spillcoveret påstår at spillets verden er et sammenhengende brett, noe som ikke stemmer. Det er fremdeles separate nivåer, men du kan kjøre mellom disse via tunneler, forutsatt at du har låst de aktuelle brettene opp.

For enkelt?

Spillets begynnelse består av langtekkelig opplæring som virker temmelig unødvendig for de fleste som har spilt Tony Hawk-spillene før, da det ikke er spesielt mye nytt som introduseres. Et unntak er de såkalte parkour-mulighetene, som lar deg løpe oppover vegger, uten brett.

Dessuten lar spillet deg kjøre BMX-sykkel, noe som åpner for nye triks og muligheter. Etter mye knoting med kontrollene i begynnelsen oppdaget vi at sykkelelementet er ganske morsomt, men føles likevel underutnyttet, i likhet med mange andre av spillets nye elementer.

Vi har total sett blandede følelser i forhold til historiemodusen – på den ene siden er vi glad for at de irrelevante elementene fra de to forrige spillene er borte, men samtidig føles spillet rett og slett for uinspirert, og til en viss grad som hastverksarbeid. Vi er i det minste glad for at klassisk modus fortsatt er på plass.

Føles halvferdig

På toppen av dette kommer de tydelige tekniske problemene. Ikke bare er spillet fullt av klipping og kameraproblemer, men lyden er også ofte elendig synkronisert og undertekstene passer ikke alltid sammen med hva karakterene sier. Hvor ble det av bugtestingen?

Selve grafikken er tilfredsstillende når det gjelder utseendet på brettene, som er flotte å se på, fargerike og komplekse. Men karakterene har et lavt detaljnivå og begrensede animasjoner, så resultatet er veldig blandet.

Lydsporet er imidlertid flott, og fylt med solid, klassisk punk og noe hip hop og rock.

American Wasteland virker som sagt for det meste lite inspirert, og designerne kan rett og slett ha gått litt tomme for ideer her. Spillet mangler litt fokus, til tross for at det fortsatt er mye god skating å hente her for entusiastene av serien. Men skulle vi velge ett ekstremsportspill denne høsten, hadde vi heller gått for den nylige SSX on Tour.

Annonse