Alle som begynte sin datakarriere på Commodore 64 eller Amiga bør huske Sid Meier’s Pirates. Dette spillet satte en ny standard innen dataspill og har i årene siden levd i minnene til oss gamlekara som et av de mest perfekte spillene noensinne.
Vil ta hevn
2004-versjonen åpner med å fortelle hvordan familien din har blitt forulempet og spredt for alle vinder av den spanske adelsmannen Marquis de Montalban. Som den 18-årige sønnen i familien begynner man sin karriere som kaptein på en liten seilskute med hevn i blikket.
Derfra må man seile fra havn til havn i det karribiske hav, mens man plyndrer og raner i stor stil. Etter hvert som man stiger i gradene og skutene blir større og større skjønner man at det finnes en mulighet til å samle familien sin igjen, men man må raske på før karrieren er over fordi man har blitt for gammel.
Enormt stort
Men det er ikke bare snakk om å hevne familien sin i 2004-versjonen av Pirates. Dette spillet er enormt stort. Har man ikke lyst til å tjene penger ved å angripe «uskyldige» reisende kan man også tjene penger ved å kjøpe og selge et lite antall varer, selv om spillet på dette området kommer godt bak Port Royale 2, som er en mye mer realistisk handelssimulator i den samme settingen.
Annonse
Pirates prøver imidlertid ikke å være noe mer enn det faktisk er. Et utrolig morsomt spill der man skal finne skatter, bekjempe sjørøvere, angripe fiendtlige byer, sjekke opp guvernørdøtre og finne igjen familien sin, og som sagt hevne den,
 |
| Her ser du skjermbilder av Sid Meier’s Pirates på PC |
Nydelig spill
Da originalspillet kom ut overrasket det mange med sin flotte grafikk, spesielt Amiga-versjonen. Allikevel har tiden løpt fra originalen og Pirates trengte virkelig en stor overhaling hvis det skulle ha håp om å konkurrere med det som er standarden sytten år senere.
Men det har da også utviklerne i Firaxis fått med seg, for dette er en helt nydelig affære. Vannet i det karibiske hav er så krystallklart og glitrende at man nesten føler man er der. Samtidig gjør alle de små detaljene på skipene, husene og piratene gjør dette til en fryd for øyet.
Mest skuffende er lyden. De første fem minuttene virker musikken både frisk og sjarmerende, men det går ikke lang tid før den begynner å gnage. Etter en drøy time er man så lei lyden at man bytter den ut med musikk på stereoen.
Enkle saker
Man begynner spillet på den enkleste vanskelighetsgraden, men etter hvert som man kommer seg videre i spillet får man muligheten til å gå videre til høyere nivåer. Det skulle imidlertid bare mangle, for spillet kan fort bli litt enkelt. Det er først på de tøffeste nivåene man får noe som helst kamp, selv om man der også fort mestrer spillet.
Faktisk er det de til tider irriterende dansene med guvernørdøtrene som byr på størst problemer. Hvorvidt Firaxis Games med dette har prøvd å fri litt til den kvinnelige delen av brukerne er ukjent, men denne dansingen kan i hvert fall by på noen problemer. Allikevel illustrerer dette godt hvordan sjømenn har en dame i hver havn.
Hekter
Sid Meier’s Pirates er et spill som er utrolig hektende. Man kan fort sitte med dette spillet i et tosifret antall timer før man merker at det er neste morgen og på tide å gå på jobb igjen. Det vi allikevel opplevde som et problem var at det kan bli litt kjedelig etter 30 timer.
Selv da har man en del igjen å gjøre før man har rundet spillet, men da begynner seilingen mellom havner å bli litt monotont. Allikevel er det ikke mange spill som kan skryte av å ha like lang holdbarhet, så det får vi la passere.
Spillet byr på en stor og genial dose spillhistorie som bør settes pris på av både den yngre og eldre garde. Selv med et par mangler i forhold til vanskelighetsgrad og lyd er det så morsomt å spille at det bare må anbefales.
Annonse
