The Sims er vel et konsept som knapt trenger introduksjon i den vestlige verden. Serien har servert virtuelle hverdagsliv i millionkvanta til et usedvanlig bredt publikum, og The Sims 2 treffer nå butikkhyllene fullpakket med virtuell glede, sorg, romantikk, frustrasjon, grådighet, angst, sex, og innvativt spilldesign.
Et dukkehjem
Mens vi fra forrige spill, og dets utallige ekspansjonspakker, er godt vant med å sjonglere karrière, venner og kroppsfunksjoner mens vi leker arkiktekt og interiørdesigner, løfter The Sims 2 dukkehus-simulasjonen til nye høyder.
Nå skal det nemlig lekes familie på alvor, og da stiller likegodt The Sims 2 med en fullblods menneske-generator. Her blir vi faktisk servert et system som ethvert politidistrikt kunne brukt for å lage nøyaktige ansiktsmodeller av mistenkte, med fantastisk detaljerte 3D-modelleringsmuligheter og uendelige variasjonsmuligheter (se videoklipp og skjermbilder). Med litt tålmodighet og et visst kunstnerisk talent kan du gjenskape gjennkjennbare Sims-versjoner av kjendiser eller venner, om du så måte ønske.
For første gang er livsløpet til simmene dine også en viktig del av spillets gang. De vil gå fra barn til tenåring, tre inn i de voksnes rekker, bli pensjonister…og dø. Når Simmene dine får barn – ja, det skjer før du vet ordet av det – vil avkommet automatisk reflektere DNA-profilen fra foreldrene så du tydelig ser slektskapet (og hvis podet i stedet ligner på en av naboene, så vet du hva som skjedde på det nachspielet du sovnet på for litt siden).
Annonse
For de som ikke gidder designe sine egne mennesker, er The Sims 2 også godt utstyrt med ferdig oppsatte familier og bofelleskap, alle fullspekket med utfordringer, problemer og festlige scenarier du kan bryne deg på – fra nerdefamilien som får en romvesen-baby til goth-familier og moderne Romeo og Julie-dramaer.
 |
| Hva er vel et godt dataspill uten fisende pensjonister? |
Meningen med livet
Det er mye nytt i The Sims 2. Veldig mye. Mengden animasjon, for eksempel, er rett og slett overveldende…og vil utvilsomt bli utvidet til det latterlige med fremtidige tilleggspakker. 3D-grafikken er imponerende detaljert, og vi blir rikelig utstyrt med muligheter for å styre kameraet, lage fotoalbum, og til og med gjøre videopptak av viktige begivenheter i simmenes liv.
En av de aller viktigste spillmessige nyvinningene er et sinnrikt system for å gi Simmene mål og mening i livene sine. The Sims 2 er i utgangspunktet overveldende åpent og fritt, men hver eneste spillfigur har nemlig egne aspirasjoner og drømmer som kan bidra til å la deg spille mer målrettet.
Til enhver tid har Simmene fire mål som det vanker bonuspoeng hvis du klarer å oppfylle – f.eks «ha en kul fest», «spise cornflakes», «kline med Per», eller «møte en ny Sim». Samtidig vil du på tilsvarende vis miste lykkepoeng hvis dine frykter og fobier går i oppfyllelse – som å «ha en kjip fest», eller «at Gørrfrid vil avslå forslag om ekteskap».
 Se videoklipp fra The Sims 2 |
Full pott
Noe av det geniale med The Sims 2 er at det kan spilles på så veldig mange måter, og samtidig være full av mangfold og overraskelser. Her kan man virkelig fordype seg i én person, eller spille rundt omkring i de mange familiene i nabolaget på måfå. Du kan velge å gå for maksimal lykke, eller kjøre Simmene i grøfta. Og siden simmene til en viss grad er autonome, kan du jo egentlig bare la de holde på som de vil mens du snekrer på huset, frisker opp hagen, og pusser opp den virtuelle kjellerstua. For den saks skyld ligger det timesvis med underholdning selv bare i det å lage nye folk med Sims-generatoren.
Også all ære til den norske oversetteren, som lar oss ha «årnings» i Romantikktanken (boblebadet), og kjøpe festlige produkter som kaffetrakteren «Ekstrapepp», veggmaleriet «Meningen med frukt» (stilleben), den meditative sengen «Zen-kveld», og møbler fra «Krigsprofitt A/S».
The Sims 2 er en særdeles spennende spillproduksjon som, i likhet med sin umåtelig populære forgjenger, likevel ikke nødvendigvis passer alle.
Mye av styrken til denne sterkt karikerte dagliglivssimulatoren er at den på unikt vis appelererer spesielt til de som ikke nødvendigvis spiller så mye videospill ellers. Ingen annen spillserie i verdenshistorien har for eksempel vært mer vellykket i å produsere spillavhengige tenåringsjenter. Tilsvarende er det gjerne slik at den gjennomsnittlige Counter-Strike- eller Doom-spiller gjerne nekter å investere mer enn en nysgjerrig halvtime i alt som bærer Sims-stempelet.
Vi trekker uansett frem sekser’n denne gang. Sims-skaper Will Wright & Co. mestrer med leken selvsikkerhet det som så godt som ingen andre i spillbransjen tør forsøke seg på ; å lage drivende gode, engasjerende og velregisserte dataspill der fokus er vridd bort fra raske biler, automatvåpen og blodtørste zombier fra helvete og over på mellommenneskelige relasjoner, personlig lykke og rekonstruksjon av det daglige livs utfordringer.
Annonse
