Hopp til navigasjon Hopp til innhold

TEST: Nokia 6810

I trente, små hender er Nokias 6810 kjapp å skrive meldinger på. Men den klumpete flipput-mobilen har likevel begrenset appell utover QWERTY-tastaturet.

Modellen er så og si designmessig identisk med sin forgjenger 6800, men har flere etterlengtede funksjoner – først og fremst Bluetooth, diktafon og støtte for GSM 1900-båndet, slik at telefonen også kan brukes i USA. Vi venter fremdeles på at Telenor og Netcom skal få på plass det oppgraderte EDGE-mobilnettet, så støtten for dette i 6810 forblir foreløpig ubrukt.

Topp til meldinger

Det er tastaturet som er det store poenget med 6810, en løsning telefonen har til felles med Nokia 6800 og 6820. Telefonen har et vanlig 12-knappers tastatur på fremsiden, men kan også flippes opp for å gi tilgang til et lite, men fullverdig 52-knappers QWERTY-sett. Med denne kan du holde telefonen med to hender og skrive med begge tomlene, og med litt godvilje er det nok mulig å trene inn suboptimale touch-teknikker ved å legge mobilen ned på bordet.

Og det er ikke til å komme unna at til QWERTY-tastaturet kan være et nyttig verktøy for de som ikke helt har synes det går fort nok med enfinger-tasting og T9. Til tross for de veldig små tastene er den utbrettbare telefonen også veldig grei å komponere korte e-postmeldinger på. Dessverre er e-postklienten såpass begrenset at du trolig fort vil gi opp å sjekke innkommende post fra 6810.

Om ikke direkte stygg, så er Nokia 6810 i hvert fall både klumpete og tung – først og fremst som en direkte konsekvens av tastaturløsningen. Skjermen er nemlig liten, kvadratisk og er ellers lite å hoppe i været for med sine 128 x 128 punkter og 4.096 farger. Når man flipper opp tasturet legger skjermen seg på høykant, og navigasjonsjoysticken og knappene umiddelbart rundt skjermkantene endrer funksjonalitet for å tilpasse seg den nye orienteringen. Mekanikken på selve flippemekanismen virker forøvrig overraskende robust.

Nokia 6810

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

8610 har sin åpenbare styrke i tastaturet, men er ellers ikke mye å juble over. En grei telefon med de fleste påkrevde kommunikasjonsfunksjoner, men design og størrelsen gjør den til syvende og sist mest aktuell for spesielt interesserte.

Ikke førstevalget

Nokia markedsfører dette som en business-telefon, og føler man at man trenger drahjelp på skrivinga med et utbrettbart tastatur kan dette muligens være noe å vurdere fremfor mer elegante og hendige «arbeidstelefoner» i samme prisklasse. Men ellers er nok alternativ som f.eks Sony Ericsson T630 å foretrekke (såfremt du klarer deg uten radio).

Programvaren er både småtreg og gammeldags sammenliknet med nyere profftelefoner på markedet, og imponerer ikke videre. Spissfindigheter inkluderer polyfoniske ringetoner, overnevnte e-postleser, kalender og java. Radio, talestyring/diktafon og integrert høyttalerfunksjon er også velkomne tilleggsfunksjoner, men det generelle inntrykket er likevel at 6810 er en noe utdatert mobiltelefon.

Vær også klar over at du for noen hundrelapper ekstra kan få den noe oppgraderte fulltastatur-telefonen Nokia 6820, som stiller med et beskjedent digitalkamera.

Stikkord: Mobil, testprodukt