Annonse


SPILLTEST: Thief – Deadly Shadows

Stemning er det suverent viktigste elementet i Thief – Deadly Shadows (også kjent som Thief 3), den tredje inkarnasjonen i spillserien som kanskje mer enn noen annen blåste liv i «snikespill»-sjangeren.

Tyven, tyven

Du spiller Garret, hettekledd mestertyv som gjennom sine oppdragsbaserte tyvetokter blir – overraskende nok – viklet inn i et okkult og sjebnesvangert trekantdrama mellom tre faksjoner; «The Pagans» «The Hammerites» og «The Keepers».

Men uansett hvor god storyen er (og det er den!) og hvilken side du velger å spille på lag med, dreier deg hele seg først og fremst om å snike seg lydløst rundt i skyggene, unngå vakter og naske med seg det man kan av gull, glitter, kunst og andre verdifulle gjenstander.

Bakangrep lønner seg

Arsenalet ditt er relativt variert, om ikke så veldig slagkraftig. Den desidert beste måten å uskadeliggjøre dine fiender på er enten å snike seg opp til dem og klubbe/stikke de ned bakfra, eller å ta de ut med en velplasser pil i hodet.

Annonse


Såfremt dine ofre ikke er klar over at du er i nærheten, vil et klubbeslag eller en pil være nok til å felle dem. Så snart de blir oppmerksomme på deg, eller i det minste at det er noen i nærheten, blir de med ett mer robuste – og tåler plutselig tre-fire piler i panna før de gir seg. Ulogisk, kanskje, men så desidert effektiv som insentiv til å gå mest mulig diskré frem.

Buen din viser seg dessuten fort å være anvendelig på flere måter. Du kan kjøpe eller finne piler med forskjellig effekt, alt fra brannpiler og støymakere til vann- og mosepiler. Mosepiler, skulle noen undre, brukes på støyende overflater (metall, rister, grus) så de kan traverseres lydløst.

I tillegg kan du plukke opp diverse arkaiske granater og bomber(!), for de som foretrekker litt mindre subtile løsninger. Selv henfalte jeg først og fremst til klubbe og piler som de viktigste hjelpemidlene. Særlig vannpilene ble hyppig brukt for å slukke fakler og lys, og dermed gjøre Garret enda mer usynlig.

Grafikk og lyd

Grafikken passer som en drøm til spillet. De dynamiske lyseffektene er svært effektive, og bidrar til å sette den riktige nervepirrende, dunkle stemningen. Mørket er din beste venn her, og i tillegg til å spille på et oppegående skjermkort vil jeg på det sterkeste anbefale å skalke alle luker og skru av lyset for å få den beste opplevelsen.

Du velger selv om du vil spille i første- eller tredjeperson.

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Lydarbeidet er likeledes overbevisende godt gjennomført, og bidrar godt både til atmosfære og som en indikasjon på hvor dine fiender befinner seg.

Fottrinn, lydeffekter og bakgrunnsstøy sitter som et skudd, selv om stemmebruken riktignok er en litt mer tvetydig affære. Praten sitter imponerende løst hos figurene du møter på, og selv den mest anonyme vakt eller butikkarbeider har et eller annet på hjertet – men resultatet av de mange tusen stemmeopptakene som brukes i spillet risikerer faktisk å oppleves både en smule slitsomt og overstadig teatralsk.

Det bidrar liksom ikke positivt til realismefølelsen at enhver kontemplerende munke – eller profesjonelle bysoldat, for den saks skyld – går rundt og prater høylydt, oppglødd og lenge til seg selv hver gang de hører en lyd i buskene.

Godt gjennomført

Thief 3 er på mange måter Splinter Cell i fantasy-setting. Riktignok er Sam Fisher både smidigere og bedre utstyrt enn Garret, men Thief 3 byr på bedre story og en vesentlig dypere og mindre lineær rollespill-opplevelse.

Det er noen mindre bugs her og der, og disse er først og fremst relatert til AI – men den kunstige intelligensen hos vakter, fiender og andre figurerer du møter på er likevel stort sett overbevisende godt gjennomført.

Det hadde kanskje også gjort seg med muligheten for å spille med eller mot andre her, særlig etter at vi har sett hvordan spill som Pandora Tomorrow gjør denne sjangeren flerspillervennlig.

Likevel kan vi ikke annet enn anbefale Thief – Deadly Shadows på det varmest til alle på utkikk etter et tvers gjennom underholdende og gjennomført snikespill.

Annonse