Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Til skrekk og advarsel

Ønsker vi et samfunn der feiltasting på PC-en kan føre til at livet ditt plutselig ligger i grus? Og blir fildelernes politiets neste mål?

Kommentar Tore Neset
For ikke å bli misforstått: De som misbruker barn på den måten som politiets beslag de siste dagene dokumenterer, fortjener den straffen lovverket hjemler – og kanskje vel så det.

108 tilståelser

I overkant av hundre av ca. 180 avhørte har erkjent straffeskyld. Det betyr på godt norsk at de har erkjent å ha barnepornografisk materiale på diskene sine, samt at dette er straffbart.

For disses vedkommende er det dermed neppe snakk om at de i vanvare har kommet i skade for å svinge innom en side med barnporno, og at bilder fra denne har havnet i nettleserens minne.

Bare kikkere

Politiet har med andre ord lært. I forrige runde endte sakene med flere frifinnelser enn domfellelser. Det har de gardert seg mot denne gangen.

Likevel har etterforskningen så langt bare avslørt kikkere. Slik aktivitet fortjener utvilsomt vår forakt og avsky. Men som den alltid omstridte høyesterettsadvokat Tor Erling Staff påpekte i alle medier da saken sprakk tirsdag: Straffen må stå i forhold til forbrytelsen.

Skyldige brukere

Redd Barna har sikkert rett i at slike kikkere bidrar til å opprettholde tilbudet av barneporno, og dermed medvirker til nye overgrep. Men slik er det med narkomane og fritids-hasjrøykere også: Som brukere bidrar de jo til å holde en illegal multimilliard-industri gående, med alt hva det fører med seg av annen kriminalitet. Kanskje også barneporno.

Narkotikabrukere risikerer bøter for besittelse, om de kan sannsynliggjøre at stoffet de blir tatt med er til privat bruk. Nettporno-kikkerne risikerer ubetinget fengsel. I tillegg kan de risikere å miste både jobb, ekteskap og vennekrets – enten de er skyldige eller ikke. Å bli oppsøkt av politiet hjemme foran familien eller på arbeidsplassen foran kollegene oppfattes som verre enn å bli hentet for å ha underslått penger eller kanskje til og med å ha slått kona.

Ikke nok å bli frifunnet

Ender saken med full frifinnelse, hefter likevel noe av det verste et menneske kan bli beskyldt for ved deg – kanskje livet ut. Naboer vil ikke la deg passe barna sine, gamle venner skrår over gaten når du kommer. Slikt er verre enn å tilbringe noen uker i fengsel.

Eksemplene er der. I 2001 opplevde den britiske tobarnsfaren Julian Green at hans sju år gamle datter «så noe fælt på PC-en» hans. Politiet dukket seinere opp, etter å ha sporet opp maskinen hans, Resultatet ble skilsmisse, samværsnekt med barna og total utfrysing i småbyen der han bodde.

Politiet fant til sammen 172 barnepornografiske bilder på harddisken hans. men saken deres ble regelrett slaktet i retten. IT-eksperter som forsvaret hadde innkalt, førte da saken kom opp i fjor høst ugjendrivelig bevis for at det dreide seg om en klassisk modem-kidnapping av den typen tusenvis av nordmenn har blitt utsatt for. Resutlatet ble frifinnelse – og et liv som trolig hadde vært bedre i dag om Green hadde blitt beskyldt for mord.

FBI tok feil mann i terror-saken fra Madrid. En sakesløs Oregon-advokat ble beskyldt for å ha medvirket til å ta livet av 191 togpassasjerer. I virkeligheten var han bare en fredelig, troende muslim. Feilen var av rent teknisk art: FBIs utstyr for digital avfotografering av fingeravtrykk var ikke bra nok.

IP-forfalskning

Vi vet at IP-adresser kan forfalskes, og at andre kan bruke dine IT-ressurser til for eksempel å laste ned barneporno. Dermed kan du risikere besøk av politiet selv om du aldri har vært i nærheten av et barneporno-nettsted.

Oppsporing av IP-adresser er også metoden som brukes i jakten på fildelere. I Norge har vi enn så lenge rettsvern for nedlasting, men ikke for opplasting og deling. Man kan derfor meget vel tenke seg at politiets neste aksjon av denne typen retter seg mot film- og musikkentusiaster med fulle harddisker.

Enkelt bevis

Det er jo så enkelt: Følg IP-adressen, finn eieren, sjekk harddisken og vips! så har du satt sammen et teknisk bevis.

Enda enklere er det å ta de som bruker piratkopiert programvare. Bruk av slikt er helt klart ulovlig, uansett hvordan man måtte ha fått tak i det.

Det er rett nok ikke like belastende å bli tatt for piratkopiert film, musikk eller programvare som å bli beskyldt for å bruke barneporno.

Ønsker vi dette?

Men det påtrengende spørsmålet er om vi ønsker et samfunn der feiltasting på PC-en eller en kombinasjon av ungdommelig kjekkaseri og nysgjerrighet kan føre til at politiet drar deg opp av senga klokka seks om morgenen og starter en prosess som kan endevende livet ditt – og i verste fall legge det i grus.

Vi må huske på at store mengder ulovlig materiale ligger der ute – tilgjengelig for enhver med PC og Internett. Avskrekking, advarsler og trusler er vel og bra for å hindre at folk farer vill på nettet.

Men vi trenger en diskusjon om hvor mye av ansvaret for dette vi skal legge på brukerne, og hvor mye ressurser som skal settes inn mot kilder og bakmenn.

Stikkord: internett