Diskré og nøktern synes å være passende beskrivelser av utseendet til Nokias 6220 – en telefon som først og fremst har mest å by på for gjennomsnittsbrukere uten store behov verken på tilkoblings- eller multimediasiden.
Menyer og grensesnitt er av god gammel Nokia-type (series 40), og sitter som et skudd. Intuitivt, selvforklarende, og med et par ok forhåndsinstallerte javaspill og -programmer.
Digitalkamera er hyggelig, selv om oppløsningen på bildene bare blir 352×288, men føles muligens litt malplassert i en telefon med såpass begrenset skjerm (128x128x punkter. 4096 farger). Det hele gjøres riktignok hakket mer spennende med nattmodus, og at kameraet også åpner for opptak av 20 sekunders videosnutter med lyd.
Halvhjertet
Nokia 6220 er både elegant og relativt velutstyrt, men det er likevel vanskelig å komme unna midt-på-treet-følelsen.
Annonse
Som proff-telefon, noe både pris og design synes å legge opp til, holder det for eksempel ikke helt mål. Det er naturligvis godt å ha e-postklient, GPRS, høyhastighets-oppkobling med HSCSD og en solid kalenderfunksjoner på plass, men det er ikke desto mindre en miniskandale at Nokia har utelatt Bluetooth. Spesielt når datakabel for synkronisering ikke medfølger i esken.
Sparer på kruttet
De store lyspunktene her er utseende, hvis man liker den beskjedne og stilrene utførelsen, FM-radio, samt integrert høyttalerfunksjon – for samtaler da man helst vil ha begge hender ledig til andre ting.
Severdigheter ved telefonen inkluderer ellers støtte for enda høyere overføringshastigheter med EDGE såvel som chattenettverket Presence, men dette faller litt i fisk når ingen av disse teknologiene støttes av norske nettoperatører.
Topper man det hele med at konstruksjonen er godt på vei inn i plastikk-land, med dertil tilhørende muligheter for oppriping og dannelse av støvlag bak skjermglasset, kan man ikke annet enn konkludere med at Nokia 6220 er helt ålreit…hvis prisen bare hadde vært halvert.
 |
| Nokia 6220 |
Annonse
