Av
Oppfølgeren til bestselgeren Splinter Cell lanseres nå så og si samtidig for PC og Xbox, og er en dundrende suksess – først og fremst fordi alt det som gjorde forgjengeren så spillbar har blitt ivaretatt, samtidig som vi nå blir servert en spennende og nyskapende mulighet til å spille mot andre over internett eller LAN.
Historie med trøkk
Som sist gang vi var ute og snek oss gjennom skyggenes dal med Sam Fisher er historien også denne gangen laget av en forholdsvis kjent herremann ved navn Tom Clancy. For de som har lest en del av hans bøker blir dette barnelærdom. Terrorister, politikk, statskupp, høyteknologiske våpen og utstyr er dagligdags.
Nå er det jo faktisk dette som gjør spillet så utrolig bra. For et spill med eksepsjonelt god grafikk, animasjon og lyd trenger også en god historie. Nå er det vel ingen overraskelse at gutter synes det er stas med hemmelige agenter, skytevåpen og høyteknologisk utstyr, men det er få som syr dette like godt sammen som herr Clancy.
Annonse
Nye vendinger
Vi går ut fra at de fleste kjenner til den forrige versjonen, som revolusjonerte spill om hemmelige agenter, og i begynnelsen da vi begynte å teste dette spillet var vi litt skuffet over at det ikke var så mye nytt som skjedde. Det virket bare som en videreføring av det gamle spillet, da selvsagt med de forbedringene som vi har nevnt allerede.
Men neida, det dukket forholdsvis raskt opp nye brett som viser at gutta i Ubisoft har brukt en hel del tid på å forbedre selve spillbarheten også. For her er det ikke snakk om at kan klare seg bare med å snike seg over hustak og gjennom trange gater. Her må man bevise at man kan klatre langs vinduene på utsiden av et tog som kjører avgårde i en halsbrekkende fart, med motgående trafikk som gjør at Sam skal slite med å holde seg fast, for å nevne noe.
Single player-funksjonen i spillet har åtte brett man skal gjennom, noe som fører til at man nok har et par dager med aktiv spilling foran seg for å være gjennom. Forhåpentligvis må vi ikke vente så lenge på nummer tre i denne serien. Eventuelt kan vi håpe at Ubisoft slipper noen nye brett som vi kan spille mens vi venter på neste oppdatering, eller så er det bare å koble seg opp på nettet for å prøve ut den suverene multiplayer-funksjonaliteten.
 |
| Skjermbilder fra Splinter Cell: Pandora Tomorrow, som ventes lansert for PC og Xbox i mars 2004. Gamecube- og PS2-versjoner ventes senere. |
Spy vs. Spykiller
For mens solospillinga er velkjent – om noe oppdatert – kost, er det muligheten for å spille mot opptil tre andre som er den store nyheten i Pandora Tomorrow.
En eller to spillere tar rollen som snikende infiltrører, mens to andre får i oppdrag å beskytte en base – være det en fabrikk, sykehus, en skyskraper eller et kinolokale – fra å inntrengerne.
Når man spiller på spion-siden er det velkjent snikende Sam Fisher-stil som teller, mens de som spiller på forsvarslaget ser handlingen i tradisjonell førstepersons skytespill-perspektiv, og utstyres i tillegg med et helt nytt sett med bevegelsessensorer, bomber og automatvåpen.
Resultatet er en ganske så unik og intens spillopplevelse der det ene laget sniker seg rundt i skyggene mens de prøver å unngå å bli sett av overvåkingskameraer, sette i gang alarmer, og holde seg unna «vaktgutta» (motspillerne) som løper rundt for å prøve å finne dem.
Toppscore for Pandora Tomorrow
Pandora Tomorrow får toppkarakter. Selv forgjengeren har stått seg godt helt frem til nå. Når spillet da har blitt betydelig oppgradert med enda bedre grafikk, bedre historie og med en svært spennende multiplayer-del gir det seg selv.
Annonse
