I praksis består SOCOM II av to ganske så forskjellige spill. Har du ikke bredbånd (eller mulighet for LAN-spilling) blir dette et kun lekkert, men langtekkelig og bare middels underholdende solo-spill der du sniker deg rundt i 12 forskjellige oppdrag og utrydder terrorister, våpensmuglere og andre globale urokråker.
Ny og forbedret
AIen til dine lagkamerater er betydelig bedre enn forgjengeren, og ofte er de langt mer treffsikre og oppmerksomme enn det er rimelig å forvente. Fiendene, derimot, oppfører seg ofte mer tilfeldig og irrasjonelt (i god tråd med spillets tendenes forøvrig til å demonisere/latterliggjøre russere, albanere og andre ikke-amerikanske faksjoner).
Mens enspillerdelen kan være ganske så underholdende, om enn så repetitiv, er det største problemet at det ikke er noen mulighet for lagring inne i oppdragene. Dette blir fort en unødvendig stor frustrasjonskilde, særlig når du spiller på høy vanskelighetsgrad og blir nødt til å starte helt på nytt når du gjør en bommert 15 minutter uti oppdraget.
Grafisk er SOCOM II en inkrementell men merkbar oppgradering fra forrige versjon av spillet, og både teksturer og animasjoner holder generelt høy standard. En fiffig tilleggsfunksjon er også denne gang bruken av headsett og mikrofon (følger ikke med) til å kunne gi stemmekommandoer til laget ditt, eller til å chatte med andre spillere.
Annonse
 |
| Skjermbilde fra SOCOM II på Playstation 2 |
Online-krig
Mens det er sniking og taktikk som definerer solo-oppdragene, tar SOCOM II en langt mer action-orientert og hektisk vending når du spiller med/mot andre på nettet.
Online-opplevelsen har blitt betydelig bedre, ikke minst med 12 nye veldesignete spillbrett i tillegg til lett oppgraderte versjoner av de 10 fra det første spillet. Dessuten har Sony satt stopper for en del juksing, innført et par nye flerspillermodi («breach» og «eacort»), og lagt til nye våpen og muligheten for å innta maskingeværposisjoner – alle faktorer som bidrar til å gjøre SOCOM II til Playstation-verdenens svar på Counter-Strike.
Spillet lider noe av at man fremdeles ikke helt har klart å finne den optimale måten å kontrollere første/tredjepersons skytespill på med standard håndkontrollere. Noen spillere takler dette tilsynelatende helt greit, men bommefrekvensen på en typisk nettkamp er likevel betydelig – særlig når man sammenligner med tilsvarende spill på PC der man har luksus av å sikte med mus. Å se duellerende soldater løpe kaotisk rundt og fyre løs på hverandre blaffrende automatgevær i et 4 kvadratmeter trangt område i mangfoldige sekunder før noen endelig treffer med et sleivskudd er ikke uvanlig.
For bredbåndsspillere
Gleden man får ut av dette spillet er først og fremst avhengig av om man har fått konsollen sin oppe å gå på nett eller ikke. Online er SOCOM II noe av det heftigste PS2 har å tilby, men får du bare brynet deg på solo-kampanjen ender opplevelsen litt for lett opp i frustrasjon og middelmådighet.
Annonse
