Hopp til navigasjon Hopp til innhold

PS2-TEST: I-Ninja

Hva får du hvis du hisser opp Pac-Man, gir ham et sylskarpt sverd og pakker ham inn i et ninja-skjerf?

I-Ninja er et plattformspill som skutt ut av samme spillfamilie som Ratchet & Clank, Sly Racoon og Jak & Daxter – der små morsomme hovedpersoner hopper rundt i ville tegneserieverdener, plukker opp våpen og samleobjekter, og slåss mot overdimensjonerte skurke-karikaturer.

Min første respons etter fem minutter med I-Ninja er et aldri så lite gjesp. Dette er jo bare en Jak & Daxter-wannabe!? Vel, heldigvis har I-Ninja mer å by på enn som så. Kanskje det som gjør det hele såpass vellykket er måten utvikler Argonaut har klart å sette sammen de mange forskjellige, men velkjente, spillelementene på.

Spretten tass

Vår helt Ninja (hans fulle navn, tydeligvis) er en slags ung Danny DeVito-parodi av en ninja, brautende arrogant og full av gutteaktig overmot. Det han mangler på mystikk- og snikesiden tar Ninja derimot igjen på sverd-kamp, animasjoner og bevegelser: og her er det ikke mangel på gjenbruk av elementer som har fungert i så mange andre gode spill id et siste.

Dobbel-hopping (et ekstra sprang i spranget) og kryss-hopping mellom vegger har etterhvert blitt standard i slike spill, og regnes nesten som en selvfølge. Ninja kan i tillegg svinge seg rundt med Ninja-tauet sitt slik som Sly Racoon, springe langs veggende som Prince of Persia, og rulle rundt klamret til en stor ball (gjerne et robotøye, eller lignende) i en slags salig blanding av Sonic the Hedgehog, Super Monkey Ball og gode gamle Marble Madness.

I sverdkamp er Ninja også dødelig, med et begrenset utvalg angrepskombinasjoner og muligheten for å gå inn i berskerkmodus.

Skjermbilder fra I-Ninja på Playstation 2.

KLIKK HER FOR FLERE BILDER

Forutsigbart og selvironisk

Foruten de vanlig, mildt forutsigbare plattform-brettene, som du gjerne blir oppfordret til å spille gjennom flere ganger for å sanke ekstra ninja-poeng, inneholder spillet også en del ekstra-minispill – som for eksempel førsteperson boksekamper mellom store kamproboter.

I likhet med sine kolleger i sjangeren gjør I-Ninja alvor av late som om det ikke tar seg selv så alvorlig, å lykkes godt med det. Det er vanskelig å ikke trekke på smilebåndet når din avdøde spøkelse-sensei stadig kommer med gullkorn av typen «This lock is harder to pick than a broken nose», og Ninja stadig besvarer gamlingens jungelord med overamerikanske «Yeah, whatever…».

Sjarmerende moro

Grafisk og teknisk er I-Ninja velanimert og godt gjennomført, men klarer ikke helt å nå opp til den overveldende elegansen som er prestert for eksempel av Ratchet & Clank 2 og Sly Racoon.

Men likefremt er I-Ninja ganske så variert, ganske sjarmerende, og ganske utfordrende. Og er du ganske stor fan av spill i denne sjangeren, vil du sikkert sette ganske god pris på den lille spretne tassen…

Stikkord: playstation_test, spilltester, testprodukt