Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Med løgnen som våpen

Linux-folket har kanskje et poeng når de trekker SCOs motiver i tvil. Men å benekte fakta hjelper ikke stort, mener ITavisen.nos redaktør Tore Neset.

Kommentar Tore Neset
Det hele begynte med latterliggjøring da selskapet SCO påberopte seg retten til Linux-kode og truet med å saksøke IBM og halve verden for det.

Konspirasjonsteori

SCO er bare ute etter PR og penger, het det. Gjennom det søksmål- og erstatningskåte amerikanske rettsapparatet vil de prøve å redde en skrantende økonomi.

Så kom Microsoft med penger og lisenskjøp av SCOs programvare. Ukjent av hvilken grunn, men i konspirasjonsteoretikernes hode helt klart fordi Microsoft er tjent med at SCO vinner saken.

Microsoft truet

Gjør de det, vil nemlig selve grunnlaget for åpen kildekode være truet. SCOs søksmål mot IBM – og SCO-direktør Darl McBrides talemåter i pressemeldinger og intervjuer – innebærer et fundamentalt oppgjør med idéen om at noe skal være gratis og uten opphavrett i den formen lovverket i industrialiserte land er vant til å takle.

Regjeringer og offentlige instanser i stadig flere land tar åpen kode i bruk framfor Microsofts Windows og Office. Linux og åpen kildekode er derfor den største trusselen mot Microsofts markedshegemoni i dag. Slik ser Microsoft i hvert fall det selv.

Rett til å bruke – ikke eie

Rett nok er ikke Linux og annen åpen kode alltid «public domain». Opphavsretten finnes også her, men på en annen og mer demokratisk måte enn hos Microsoft, Apple eller Adobe.

Man kan selvsagt utnytte koden i kommersiell programvare. Men ingen kan eie selve koden, slik de store programvarehusene gjør.

– Anarki og død

Skulle det vise seg at Darl McBride har rett etter amerikansk lov – at åpen kildekode pr. definisjon er tyveri dersom det ikke kan dokumenteres at koden opprinnelig stammer fra en person eller en bedrift som aktivt har fraskrevet seg de kommersielle rettighetene til den – vil det bli så godt som umulig å fortsette Linux-festen i styrerom og offentlige kontorer.

SCO strekker begrepet opphavsrett svært langt – lengre enn både fornuft og norsk jus på området kan stå inne for. De påstår at dersom de firer en tomme på prinsippet, blir resultatet anarki og den visse død for en hel programvareindustri.

Vekker harme

Formelt sett har ikke SCO fått til noe særlig mer enn å sende stevninger og trusler. Men liv og røre og mange presseoppslag har de skapt. Mens de først bare var en god latter rundt nerdenes pub-bord, vekker de nå ekte irritasjon, harme og avsky rundt de samme bordene.

ITavisen.no prøver på beste vis å gi en så objektiv dekning som mulig av denne saken, som kanskje mest av alt er amerikansk jus-kuriosa med relativt liten relevans til norske og europeiske forhold. Derfor er det med undring – og ikke så lite glede – vi registrerer at så mange av våre lesere er oppriktig engasjert i problemstillingen.

Haglet med brev

Hver gang vi omtaler SCO-saken hagler det med engasjerte brev. De fleste er saklige og vennlige, noen er flåsete og aggressive, og noen få er direkte ubehagelige.

Men den siste brevbølgen vet vi ikke helt om vi skal le eller gråte av. Da SCO i forrige uke gikk ut og fortalte verden at webserveren deres hadde blitt angrepet for andre gang, reagerte flere Linux-tilhengere som skrev til oss med dels å benekte kategorisk at noe angrep hadde funnet sted, dels skylde på SCO, som angivelig ikke hadde sikret seg godt nok.

Ukjent gjerningsmann

Dette på tross av at ingen – heller ikke SCO – hadde antydet noe som helst om hvem som kunne stå bak.

Da SCO ble utsatt for et lignende angrep i august, manet Linux-«pappa» Linus Torvalds til besinnelse og god oppførsel. Heller ikke da kunne noen si om det var Linux-tilhengere, IBM eller en tilfeldig kriminell som sto bak.

Både det første og det seneste angrepet er godt dokumentert av uavhengige instanser (NetCraft og CAIDA), så det skulle ikke lenger herske tvil om hva som har skjedd.

Gir offeret skylda

SCO kan selvsagt mistenkes for å prøve å kriminalisere Linux-miljøet ytterligere. Det har de jo allerede gjort, i og med at de mer enn antyder at alle Linux-brukere og utviklere er mer eller mindre kriminelle.

Men det går ikke an å benekte bastant det som faktisk har skjedd. Og heller ikke plassere skyldspørsmålet hos offeret, omtrent som når en sommerlig lettkledd kvinne blir voldtatt på vei hjem fra byen. Hun har seg selv å takke!

Religiøs Linux-sekt?

Linux kan kanskje sies å være en slags folkebevegelse, men noen organisasjon med regler, medlemslister og statutter snakker vi ikke om.

Skulle en tilfeldig Linux-bruker stå bak angrepet, gjør det selvsagt ikke alle Linux-brukere til kriminelle hackere. Det er oppløftende at ansvarlige Linux-folk tar avstand fra slike angrep.

Desto tristere er det at de samme menneskene lukker øyene for fakta de ikke liker. Det vitner om en merkelig, irrasjonell holdning som minner mer om ekstreme religiøse sekter enn et miljø vi trodde satte tall og logikk i høysetet.

Og det er ikke minst gratis ammunisjon både til Microsoft og SCO.

Stikkord: linux, programvare