Rockstar Games har et nytt spill med høyt voldsinnhold i handelen, men denne gang er vi dessverre ikke i nærheten av det herlige mangfoldet og suverene spilldesignet i GTA-serien.
Urban gladiator
I Manhunt spiller du rollen som en dømt drapsmann, som i siste liten blir reddet fra døden i det amerikanske rettsapparatet av en sadistisk og mildt sagt usympatisk filmregissør ved navn Starkweather.
Hvorfor? Fordi han naturligvis vil at du skal spille hovedrollen i hans mange undergrunnsproduksjoner med videoopptak av ekte og bestialske drap fra virkeligheten.
Spillet går dermed i sin helhet ut på å snike seg rundt i skyggene og ta livet av et uvisst tresifret antall gjengmedlemmer og andre bevæpnete slemminger på mest mulig grotesk og brutal måte – alt mens Starkweather stadig forteller deg (via USB-headsettet, hvis du har) hvilken flink drapsgutt du har vært, og hvordan han skal slippe deg fri så snart du har maltraktert et par dusin gjengmedlemmer til.
Annonse
Ikke for de minste
Dine «henrettelser», som det heter i Manhunt, blir stilfult fremvist i stilistisk håndholdt kamera-aktige nærbilder for å gi det hele en ekstra skitten og virkningsfull «snuff»-følelse. Grafikken er helt topp, så her skorter det ikke på detaljer.
Våpnene varierer fra enkle plastikkposer og baseball-køller til glasskår og skytevåpen, og det er svært mange forskjellige måter å ta livet av folk på. Jo bedre tid du tar deg (jo lengre du holder inn knappen) før du slår til, jo mer ekstremt og blodig blir mordet – og jo større sjans er det naturligvis for at offeret skal oppdage deg og kjempe tilbake.
(Vi overlater til andre instanser å vifte iltert med den moralske pekefingeren her, men la oss ikke underslå at det hele ligger godt innenfor manges definisjon av ordet «spekulativt»…)
 |
| Bilde fra Playstation 2-spillet Manhunt (desidert ikke anbefalt for barn). |
Holder ikke mål
Sykelig intense voldsskildringer til side, gjenstår Manhunt som et lineært, repetitivt og ganske så vanskelig snike/actionspill – selv om det urovekkende nok må innrømmes at smørja innimellom kan være relativt underholdende.
Likefremt – etter å ha kommet inn i «drepe-grooven» (huff) ender du opp med å bruke de samme taktikkene om og om igjen, bare med nye våpen, nye voldsoffer, og nye nærbilder av dine bestialske drap.
Tar man videre den tidvis direkte irriterende kameraføringen og den håpløse kunstige inntelligensen (AI) hos fiendene i betraktning, ender vi opp med en totalopplevelse som hadde vært alt annet enn behagelig selv uten voldseksessen.
Konklusjon
Den overveldende gufne, paranoide og kvalmende stemningen i dette makkverket fra Rockstar Games imponerer, og overgår alt annet vi har blitt konfrontert med innen spill-underholdning.
Dessverre er det dermed gode sjanser for at dette deprimerende voldskalaset vil gå sin seiersgang i mørke, dårlig ventilerte gutterom under julehøytiden…
Annonse
