Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Windows Media-invasjonen

Microsoft er i ferd med å invadere mediemarkedet fra alle fronter. Ambisjonsnivået er skyhøyt, men konkurransen er tøff.

Media2Go fra Viewsonic
Windows Media 9 skal inn i så godt som alle markeder, fra mobiltelefoner til kinosaler, bilstereoer, DVD-spillere og datamaskiner.

Windows Media er en gigantisk satsning, som Microsoft til syvende og siste håper å gjøre til arvtakeren etter MPEG2 (vanlig DVD) og MP3. Langt fra en beskjeden målsetning, med andre ord.

Vi finner Windows Media i dag på nettet, på PC-en, i en rekke mobiltelefoner og Pocket PC-er basert på Windows CE, på digitale musikkspillere, og i bilradioer fra de fleste større produsenter.

Og mer skal det bli, hvis alt går slik Microsoft vil. Dekodingsbrikker som lar DVD-spillere tolke Windows Media Video 9 er under utvikling fra flere hold, nye «underholdning»-PCer basert på Windows XP Media Center Edition er på full fart inn i markedet, og store kinokjeder kjører allerede Microsoft-plattformen for digital filmvisning.

Windows Media 9

Teknisk sett er Windows Media 9 imponerende saker.

Windows Media 9 gjør det ifølge Microsoft selv mulig å komprimere videosnutter opptil tre ganger så effektivt som MPEG2, og tilbyr bildeoppløsning på maksimalt 1920×1080 punkter, noe som langt overgår dagens DVD-kvalitet.

Et samarbeid mellom Artisan Entertainment og Microsoft førte tidligere i år til en spesiaversjon av Terminator 2, sluppet i USA, der filmen ligger både som vanlig DVD og som en WM9-fil med oppløsning 1920×816 punkter (NTSC) og surround-lyd på separat disc.

Med denne oppløsningen er det riktignok lite poeng å spille av WM9-filmen på en vanlig TV, og da – siden HDTV (High Definition TV) har foreløpig ikke gjort sitt store inntog i Europa – er det først og fremst PC-skjermen som blir det foretrukne fremviserapparatet for WM9-spesialutgaver som Terminator 2.

Nå er riktignok systemkravene for avspilling av høyoppløselig Windows Media 9-film langt fra beskjedne. For å nyte overnevnte actioneventyr anbefales det minst en 3.0 GHz prosessor og et saftig skjermkort med 128 megabyte minne, på grunn av datakraften som må til for å dekode den komprimerte videofilen raskt nok til å unngå hakking.

Formatet er derfor heldigvis skalerbart slik at man kan generere Windows Media-innhold i brukbare kvaliteter helt ned til under 20 kilobit/s, egnet for streaming til for eksempel mobiltelefoner.

Windows Media Audio 9 gir surround-lyd i opptil 7.1 kanaler, både for streaming og nedlasting, med lydkvalitet opp til 24-bit, 96Khz (til sammenligning ligger vanlig CD-plater på 16-bit, 44.1 KHz).

På nettet ser vi derfor Microsoft i hard konkurranse med store aktører som Real Media og Apples Quicktime for levering av film og videoklipp til bredbåndsbrukere. Både VG, TV2 og NRK serverer videoklipp fra sine servere i WMV-format, og flere nettbaserte musikktjenester har også adoptert formatet.

Kunsten å blidgjøre Hollywood

Microsoft har fått kjendiser som Peter Gabriel til å gå god for Windows Media, men gjør også sitt ypperste for å friste Hollywood. James Cameron, regissøren bak storsuksesser som Terminator 2, Titanic og Aliens har gitt tommelen opp, og Microsoft stiller et heldigitalt system til rådighet for filmselskaper som vil bruke Windows Media 9 til å overføre og vise «dailies», de daglige opptakene man gjør i løpet av en filmproduksjon. Dette ble blant annet gjort under filmingen av Sniper 2.

Formatet opplever også relativt god mottakelse hos leverandører av programvare til film- og videoproduksjon. Både Avid, Première og Vegas Video kan brukes til ferdigstilling av WM9, og Microsoft har lovet en viktig (siden mye profesjonell produksjon foregår på Mac) OS X-versjon av formatet .

Også i selve fremvisningsprosessen ser man for seg projeksjon av ferdige WM9-spillefilmer. Den uavhengige filmteater-kjeden Landmark Theatres er i ferd med å utstyre 177 kinosaler over hele USA med heldigital Windows Media-teknologi i løpet av året.

– Filmbransjen kan spare millioner i fremkalling og distribusjon ved å simpelthen sende filmene rett til kinoene via satellitt, sier Olav Rakkestad, teknisk rådgiver i Microsoft Norge.

Kryptert innhold

Men uansett hvor mange bildepunkter man får presset inn, hvor god komprimeringsalgoritmen er, og hvor mange kanaler lyd det er plass til: Verken musikk- eller filmindustrien vil ha noe som helst med det å gjøre før de er overbeviste om at de kan beskytte og kontrollere distribusjonen av sitt å-så-dyrebare innhold. Derfor bruker Microsoft mye ressurser på å utvikle og markedsføre sitt avansert DRM (Digital Rights Management)-system, som har fått aksept hos sentrale aktører i både Hollywood og platebransjen.

DRM er en teknologi som gir innholdsleverandørene anledning til å sette begrensninger på bruken av mediafilene, som er krypterte. Brukeren autoriseres ved hjelp av et nedlastbart sertifikat og en unik nøkkel som genereres på den lokale maskinen, som sammen gir ham lov til å spille av filen. Utover dette kan en rekke begrensninger legges inn: for eksempel kan en musikksurfer få lov til å høre på et album gratis en hel måned før filen blir uleselig og han må kjøpe den, eller man kan laste ned en spillefilm som kun lar seg spille av tre ganger, og som ikke lar seg kopiere. En musikkfil kan likeledes for eksempel la seg kopiere to ganger, la seg brenne til CD én gang, og flyttes over til en digital lommespiller tre ganger.

– DRM kan være fullstendig usynlig og umerkelig for brukeren, såfremt innholdsleverandøren ikke legger inn begrensninger overhodet, men kan også settes så strengt at en fil kun kan spilles av fra den mappen man lastet den ned til, forklarer Rakkestad.

For paranoide mediaselskaper gir dette i teorien en mulighet for å kunne distribuere innhold uten å risikere umiddelbar piratkopiering og uautorisert spredning, selv om DRM naturligvis også til slutt vil bli knekket av ivrige hackere.

– Det finnes ikke hacker-sikre teknologier, heller ikke Microsoft DRM, og vi vil nok være nødt til å forandre sertifikater og nøkler etter hvert for å holde tritt, erkjenner Rakkestad.

Tøff konkurranse

Microsoft er store og rike, men det betyr ikke nødvendigvis at de vil lykkes i alle sine foretak. Til tross for at Windows Media har vist seg som en solid og god teknisk plattform, kan Microsoft-skepsis og tøff konkurranse innen mediaformater fremdeles lede produsenter og forbrukere til andre teknologier.

Innen musikk, for eksempel, der Microsoft lenge har levert sin WMA (Windows Media Audio)-teknologi, har selskapet fremdeles på ingen måte klart å dominere markedet for digitale jukeboxer og lommespillere, der den gamle traveren MP3 fremdeles er kongen. Mange har riktignok lagt inn støtte for WMA-avspilling i tillegg til andre konkurrerende formater, inkludert AAC, MP3, og MP3Pro, men Microsoft må fremdeles smøre seg med tålmodighet skal de se masseproduserte produkter som utelukkende støtter Windows Media.

Konkurransen innen formater er ikke mindre tøff på videosiden, der en rekke aktører konkurrerer om å bli de facto arvtaker etter MPEG2, dagens DVD-standard. Foreløpig ser det ut som om den hardeste kampen vil stå mellom MPEG-4 og Windows Media 9, og det er ikke til å stikke under en stol at førstnevnte i dag ligger et hestehode foran når det gjelder penetrasjon i brunevaremarkedet: et etter hvert betydelig antall DVD-spillere tilbyr nå avspilling av MPEG-4 og derivater som DivX, mens ingen spillere i dag har støtte for Windows Media 9.

– Vi jobber med å de store produsentene til å lage DVD-spillere som kan spille av både Windows Media 9 og vanlige MPEG2 (DVD). Vi har derfor også «fryst» dekodingsalgoritmene for WM9 video, som gjør det lett å legge inn støtte i hardware uten å måtte bekymre seg for om det blir avleggs om et par år, sier Rakkestad.

Selv selskapets egne Media2Go-standard for bærbare mediespillere (basert på Windows CE) baserer seg på en blanding av Windows Media Audio, MP3, Windows Media 9 og MPEG-4.

Microsoft-skepsis

Med sitt rykte som konkurransehemmende monopolist blir Microsoft også møtt med en viss skespsis i forhold til Windows Media. Selv med et gratis DRM-system og det faktum at de lisensierer ut WM9 for halve prisen til konkurrenten MPEG-4, er det likefremt ikke så lett å overbevise om at dette ikke bare er nok et ledd i den store planen om å bevare og fremme Microsoft-monopolet. Ikke minst siden Microsoft faktisk eier teknologien selv, i motsetning til for eksempel MPEG-4, som eies av International Standards Organisation.

Lave priser er alfa omega for å komme seg inn med stor tyngde på forbrukermarkedet, men analytikere har bemerket at Microsoft når som helst kan skru opp lisensprisene sine, etter å ha fått folk «hekta».

Microsoft avviser at dette er hensikten.

– Windows Media er ikke gratis. Vi inkluderer lisensen i våre operativsystemer, og tar oss betalt for ikke-windows-systemer. Vi har ingen planer om å endre lisensbetingelsene våre på nåværende tidspunkt, avkrefter Michael Bohlin, sjef for Microsofts forretningsutvikling i Norden.

Bohlin poengterer samtidig at det ikke er lisensavgifter på distribusjon av Windows Media-innhold, i motsetning til MP3 og MPEG-4.

– Fra et juridisk perspektiv er det royalties knyttet til distribusjonen av MP3, som man kan begynne å håndheve når som helst. Hvis folk er redde for at Microsoft vil skru opp prisen, burde de virkelig være bekymret over det de bruker i dag, sier Bohlin til ITavisen.no.

Et annet spørsmål er naturligvis hvor ivrige forbrukerne vil være etter å omfavne et format med så sterk fokus på DRM. Det er nok grunner til at digitale MP3-spillere fortsatt selger best…

Stikkord: lydogbilde, programvare, windows