Så er det endelig her – spillet basert på senere tids største kinosuksess, og kanskje vår generasjons viktigste film The Matrix. Riktignok er spillet koblet direkte sammen med oppfølgeren The Matrix Reloaded, men det er likevel ingen tvil om at det er suksessbølgen fra den første filmen som har kunnet tillate de enorme ressursene som har gått inn i denne spilltittelen.
For en mer inngående beskrivelse av hovedelementene i spillet, se VÅR FORHÅNDSOMTALE.
Vi har i denne anmeldelsen tatt for oss PC-versjonen av spillet, som kommer på hele fire CD-plater (ikke seks, som tidligere annonsert).
Don’t believe the hype
La oss ta en punktvis gjennomgang av de fantastiske hovedelementene som fremmes i markedsføringen av Enter The Matrix (ETM):
Annonse
- ETM er skrevet og regissert av Wachowski-brødrene.
Det er ikke måte på hvor mange ganger Atari og Shiny har presisert at «Wachowski-brødrene har vært med på alle skritt i utviklingen». Verdien i dette kvalitetsstempelet har avtatt en god del etter lanseringen av dette spillet. - Umtidum timer med motion capture og ørten fantasillioner bevegelser har gått inn i ETM
Det får ikke hjelpe – en stor del av animasjonene ser fremdeles veldige unaturlige ut. Likevel fortjener Shiny all ære for å ha skapt et banebrytende system for kung fu og bullet-time i actionspill…selv om mye av det slekter på snart to år gamle Max Payne. - Spillet inneholder en time med eksklusiv videomateriale
Det kan nok stemme. Problemet er bare at måten historien fortelles på i ETM er fullstendig usammenhengende, og videoklippene slenges mot deg tilsynelatende uten sans og mening. Kanskje blir noe av dette en smule klarere etter å ha sett den siste filmen, men mange av de «eksklusive» segmentene preges dessverre uansett av pinlig dialog og slett skuespill. - ETM er den perfekte sammensmelting mellom film og spill
Ja, overgangen mellom filmklipp og dataanimerte sekvenser er relativt sømløs. Men dette blir for usammenhengende og kvalitetsmessig vaklende til å kunne stille i samme klasse som et underholdningsprodukt som The Matrix. Vi har riktignok ikke sett Matrix Reloaded enda, men la oss for all del håpe denne sammenligningen også holder mål her.
(Du trenger Flash Player for å se skjermbildene.)
Kul Bullet-time
Enter The Matrix har én stor styrke; nemlig et velutviklet, fleksibelt, og særdeles effektfullt kampsystem.
Når dette spillet er på sitt beste, er det svinaktig godt. Store øyeblikk med salig tilfredsstillelse er å finne i det man flyr hodestups i slow motion gjennom luften med en sprutende Mac-11 i hver hånd mens fiendens kuler viner forbi, hvorpå en spektakulær kombinasjon av springing på veggen, stilsikre spark, og et par velrettete kung fu-manøvre deretter setter en håndfull elitesoldater utav spill.
Ellers slapt
Dessverre er dette også det eneste som det virkelig er verdt å bruke tid på i ETM, og det eneste som redder denne tittelen fra dårligste karakter.
Grafikken, for eksempel, er langt fra både banebrytende og mesterlig. Riktignok er nærbilder og enkelte animerte sekvenser flotte å se på, men disse kommer i sterk kontrast til store mengde figurer med alt for få polygoner, slappe teksturer, store tomme spillområder, og fantasiløs leveldesign.
AI-en (kunstig intelligens) til fiendene er håpløs. Bilkjøringen er direkte patetisk, og burde i sin nåværende form ikke ha vært med i spillet overhode (da vi nylig spurte spillprodusent Dave Perry hvorfor bilscenene var så dårlig, svarte han at de bare er som overganssekvenser å regne – selv om de helt klart er langt for hyppige og langtekkelig til dette formålet).
 |
There is no firkanta hjul… |
Hackingen, som gir deg et DOS-aktig tekstbasert grensesnitt for å skrive inn juksekoder og se ekstramateriale, er et friskt pust og en fiffig idé, men klarer ikke å løfte spillet til det nivået vi hadde forventet av en slik storproduksjon.
Konklusjon
Dette holder ikke helt mål, Shiny. Spillet er en veldig blandet opplevelse, med alt for mye dødtid mellom de virkelige høydepunktene.
Matrix-navnet fortjener bedre.
Men gi oss gjerne mer bullet time !
Annonse
