To stridende klaner er begge på jakt etter delene til den samme urgamle semimagiske gjenstanden som gir overmmeneskelig krefter og evig liv…eller noe sånt.
Ikke at vi trenger en unnskyldning for å denge løs på hverandre, men der har du i hvert fall den motiverende årsaken i Tao Feng: Fist of The Lotus.
Det lille ekstra
Dette er relativt velkjent territorium. 12 forskjellige figurer å velge mellom, noen mer interssante enn andre – men alle med sin egen stil, unike bevegelser, og et par forskjellige antrekk å ikle seg.
Tao Feng skiller seg derimot fra andre slike slåssespill på et par vesentlig punkter, som bidrar til å løfte spillet til akseptable høyder.
Annonse
Lange matcher
I stedet for å dele opp kampene i runder, får hver spiller i stedet tildelt tre livsmålere. Når en av disse går ned til null går spilleren i bakken, men reiser seg igjen for å fortsette kampen etter en kort mellomsekvens.
Dette fører som regel til kamper som er lengre og mer intense enn det vi er vant med fra andre slåssespill, og bidrar samtidig til å øke den dramatisk kurven på stridighetene.
Kraften er med oss
Videre har hver spillfigur et par heftige «Chi»-krefter til disposisjon, som brukes til å sette inn kraftige, ofte ublokkelige angrep. Chi-kreftene kan benyttes når Chi-måleren er fylt opp, noe som blant annet oppnås ved å få inn vellykkete slag eller spark på motstanderen.
Tao Feng scorer også et par ekstrapoeng for et ganske fiffige skadesystem. Ikke bare blir de stridende stadig mer blodige og medtatte i løpet av kampens gang, men det er også fare for å brekke armer og ben. Hvis man for eksempel blokkerer mye eller slår mye med armene, øker faren for å påføre seg et skikkelig handicap (ødelagte lemmer gjør bare halv skade). Det samme går for bena, og dette systemet oppfordrer derfor til å variere mest mulig for å unngå å slite ut de mest brukte kroppsdelene.
(Du trenger Flash Player for å se skjermbildene.)
God grafikk
Grafikken er knivskarp og heftig, og det er lagt opp til mye interaksjon med omgivelsene. For eksempel må man ikke nødvendigvis legge inn årene bare fordi man blir presset opp i et hjørne; et raskt trykk på høyre avtrekker, og vips så tar man fraspark i veggen og flyger over motstanderen med stor fare for å få inn et smertefullt angrep i samme slengen.
Dessuten kan man legge inn svingangrep rundt diverse påler og stolper som er strategisk plassert rundt omkring i de forskjellige arenaene.
Alt dette er festlige og velkomne tillegg, som bare nesten klarer å skjule det faktum at spillet ikke flyter så godt som det burde, at det er alt for dårlige muligheter til å blokkere dødelige kombinasjonsangrep (så snart du har lært deg en 10-knapps kombo er løpet kjørt), og at måten kameravinkler skifter på ofte fører til unødvendige teite feilberegninger.
Middelmådig lotus
Tao Feng ser flott ut, og inneholder mange friske idéer. Det er derfor litt beklagelig at resultatet er et slåssespill som bare er middels vellykket, og som trolig vil bli henvist til en permanent plass i spillhylla til fordel for Tekken 4 eller Dead or Alive 3så snart den opprinnelige interessen og nysgjerrigheten har avtatt.
Annonse
