Teknologiens fremmarsj gjør som regel at spill blir bedre og bedre for hver oppfølger. Devil May Cry 2 er unntaket som bekrefter regelen.
De som ikke kjenner Devil May Cry fra før, henvises aller først til VÅR ANMELDELSE av det første spillet, hvor vi beskriver det som et grafisk mesterverk og et velfungerende actionspill.
Dante får pikefølge
I DMC2 møter vi igjen den knalltøffe helten Dante, som vanlig overivrig etter å gi seg i kamp med tusenvis av onde demoner, men denne gang får han følge av sin kvinnelige motpart Lucia – som også virker besynderlig sugen på å slåss med alt helvete har å by på.
Spillet leveres på to DVD-plater, én for Dante, og en for Lucias eventyr. Det er med andre ord mye action for pengene her.
Annonse
Kaos
Mens det første DMC-spillet var syltynt på historiesiden, klarte det i hvert fall å by på en handling som det til en viss grad gikk an å forholde seg til. DMC2 er i så måte fullstendig absurd.
Det kan godt tenkes at utviklerne hadde store tanker om episke strider mellom mennesker og demoner, men for den som ikke var tilstede under planleggingsmøtene fremstår spillet som et usammenhengende snøskred av vandøde beist, demonsverd, motorsykler, og muterte kamphelikoptre(!).
(Du trenger Flash Player for å se skjermbildene.)
Kulesprut
OK, nå er det engang slåssingen som står i fokus – men selv her klarer ikke DMC2 helt å overbevise.
Dante har fått et par nye bevegelser (og Lucia er et kapittel for seg med kampknivene sine), og er nå ekstra tøff i det han springer oppetter veggene i sann Matrix-stil, men av en eller annen grunn virker det som om kombinasjonen av sverdsvinging og pistolsjonglering har tapt seg litt siden sist – spesielt siden man nå lett kan bli fristet til å sette all sin lit til skytevåpnene.
Det er forøvrig veldig heldig at den automatiske siktefunksjonen er såpass god, for Devil May Cry 2 er simpelthen proppfull av ekle kameravinkler hvor du blir stående og skyte etter fiender som er milevis utenfor skjermområdet.
Imponerende rotete
Dette er en skikkelig smørje av et spill – men det er en tøff, rå og actionpakket smørje.
Det mest imponerende med Devil May Cry 2 er likevel at Capcom har klart å lage en oppfølger som er så til de grader dårligere enn originalen.
Slikt burde være forbeholdt filmindustrien.
Annonse
