Hopp til navigasjon Hopp til innhold

PS2-TEST: The Sims

Electronic Arts og Maxis finner opp kruttet på nytt, og lanserer The Sims, verdens mest solgte spill, for Playstation 2. Og heldigvis smeller kruttet fremdeles…

Det begynner å bli noen år siden The Sims hadde première, og millioner av PC-eiere gikk fullstendig amok.

Folk som aldri hadde tatt i et dataspill før fant endelig noe som appelerte til dem: en livsstil-simulator, hvor handlingen simpelthen besto av helt daglidagslige ting som å lage mat, gå på do, vaske seg, dra på jobb, dekorere hjemmet, og prøve å finne tid til et sosialt liv innimellom.

Siden da har vi blitt servert en lang rekke utvidelser og ekspansjonspakker, hvor man kan sende sine virtuelle hovedpersoner på ferie, gi dem kjæledyr, og holde fest for hele nabolaget.

Og nå er det altså endelig klart for å bringe hele suppa til TV-skjermen.

Ikke lenger målløst

Nå er innrømmelig The Sims på PS2 ikke like fleksibelt og altomfattende som PC-versjonen, med alle sine ekspansjonspakker og nedlastbare tillegg fra nettet. Men det er likevel et par svært vesentlige elementer som er unike på konsollversjonen, og som kan gjøre det hele spennende selv for de som er godt fortrolige med spillet fra før.

I tillegg til den velkjente frispill-modusen, hvor man kan spille i ukesvis uten mål og mening, har man nemlig nå muligheten til å spille Get A Life, hvor man stadig får nye utfordringer og mål å oppfylle.

Ditt første mål blir å flytte fra mamma, som er veldig glad i deg men likevel er en plage å bo sammen med. Når du har demonstrert at du klarer å gå på do på egenhånd, rydde opp søpla som mora di konsekvent slenger på gulvet, og lært deg å lage mat, er det bare å finne seg en jobb i avisene og komme seg hjemmefra. Så er det på tide å få seg et liv.


(Du trenger Flash Player for å se skjermbildene.)

Get a Life er lagt opp slik at etter hvert som du oppfyller nye mål, vil du åpne opp muligheten til å kjøpe stadig flere møbler og ting, få deg nye venner, bedre jobb, skifte hus, og ikke minst låse opp nye 2-player spill.

For dette er den andre virkelige godbiten her: ved å dele skjermen diagonalt i to, kan man samarbeide eller konkurrere en kompis i en rekke forskjellige spilltyper, og importere lagrete Sims fra medbrakt minnekortet.

Dyktig gjort

The Sims for PS2 er nå i fullstendig roterbar 3D, flott animert, og med nye muligheter for å skreddersy detaljer og utseende på Simsene dine.

Rent grafisk skal vi likevel ikke akkurat kalle dette en oppgradering i forhold til PC-versjonen, men mer enn fornuftig adapsjon for TV-spilling. Overgangen fra mus og tastatur til gamepad er også overraskende elegant utført, og måten du navigerer og velger på føles både enkelt og intuitivt .

En annen rasende festlig detalj er «liksom-språket» som Simsene benytter seg av, hvor tonefall og uttale av meningsløse ord gjør at alle slags følelser og ytringer likevel blir usedvanlig godt kommunisert. Spesielt morsomt er det at dette også brukes i musikken man spiller på stereoanlegget, enten det er snakk om rap, rock, eller popballader – men dette er jo naturligvis også ting man finner i det nå over to år gamle PC-spillet.

Det gode liv

Maxis kan dette med å lage oppslukende spill, som virkelig bare ber om å bli spilt om og om og om igjen. Som om vi ikke hadde nok med Sim City 4 i januar, kommer altså denne Playstation 2-godbiten for å sette inn nådestøtet mot alt som heter seriøs arbeidsinnsats og fritid.

Men tross alt – hvem trenger vel jobb og sosialt liv når man kan dusje, drite, sove, spise, shoppe, flørte og gifte seg på virtuelt vis??

Jeg ble egentlig litt bekymret da jeg oppdaget at jeg brukte timesvis (og storkoste meg) på å la min Sim sitte i timesvis foran sin virtuelle PC og spille virtuelle dataspill mens virtelt søppel lå og råtnet overalt på det virtuelle kjøkkent – til stor glede for de virtuelle fluene som jeg snart tror jeg må begynne å kreve virtuell husleie av.

Det eneste avbruddet er virtuell-mamma som kommer på besøk nærmeste daglig for å levere sin virtuelle skjennepreken om hvor ubrukelig jeg er, hvor ulykkelig jeg ser ut, og hvor få virtuelle venner jeg har.

Men jeg tror nå hun er litt glad i meg likevel da, innerst inne…

Stikkord: playstation_test, spilltester, testprodukt