Hopp til navigasjon Hopp til innhold

XBOX-TEST: Splinter Cell

Hvem trenger vel venner når man har spill som Tom Clancy’s Splinter Cell?

Dette er noe Xbox har hatt behov for lenge – ett skikkelig, bunnsolid og suverent spill med stort kommersielt potensiale til julehandelen. For det er nemlig ikke tvil om at Splinter Cell er en av de absolutt beste, peneste, og mest spillbare konsolltitlene i år.

Du spiller en topphemmelig agent, ansatt i en topphemmelig avdeling av amerikanske National Security Agency. Og spillets forløp består naturligvis av å bli sendt ut på diverse livsfarlig, men topphemmelig oppdrag.

Historien skal vi ikke henge oss for mye opp i, men la oss bare si at plottet er teknothriller-spesialist Tom Clancy verdig – og full av skremmende internasjonal politikk, dubiøse militære fraksjoner, og terrorister.

Skyggen er din venn

Splinter Cell havner i sjangeren «snikende action», hvor det stort sett dreier seg å utføre oppdragene mens man sniker seg mer eller mindre uoppdaget gjennom fiendtlig territorium.

Her skal man bevege seg mest mulig lydløst, skyte ut lysene for å bevege seg i skyggen, snike seg opp mot vakter og slå de i svime før man gjemmer kroppene i et bøttekott eller under en trapp, rappelere ned fasader, fire seg mellom skyskrapere, og ellers være så James Bond som overhodet mulig.

Kategorien blir altså den samme som Metal Gear Solid, Hitman, og Deus Ex-spillene – og vi kan ikke annet enn krone Splinter Cell til den nye kongen på haugen.

Gadgets og våpen

I tillegg til mengder av kule dingsbomser – inkludert nattkikkert, termodynamisk kamera, dirker av ymse slag, og fiberoptisk mikrokamera for å titte under dørsprekker, har du også to forskjellige skytevåpen til disposisjon.

En effektiv lyddempet automatpistol vil komme godt med, men først og fremst er det den såkalte SC-20K AR-rifla som nok blir din beste venn. Ikke bare skyter den 5.56mm, men den dobler også som granatkaster og snikskytterrifle, og kan også lades opp med mer skreddersydd ammunisjon, for eksempel elektrosjokk-kapsler eller festlige «sticky cameras».


(Du trenger Flash Player for å se skjermbildene.)

Lite å utsette

Den absolutt strålende og effektfulle grafikken, de intuitive og smidige kontrollene, de varierte og spennende oppdragene, det høyteknologisk spionutstyret, snikingen i skyggen…alt dette bidrar til den overhengende følelsen av å virkelig være en topphemmelig superagent som i så stor grad preger dette spillet.

Særlig vises det her, kanskje i enda større grad enn Halo gjorde, at det er fullstendig mulig å manøvrere i slike spill uten tastatur og mus – selv med et veldig variert utvalg av bevegelser, våpen, dingsbombser, og spillerstyrt kamera. Xbox-kontrolleren fungerer i alle fall alledeles utmerket for et spill som Splinter Cell.

Den største innvendingen jeg har å komme med går på AI-en, selv om denne stort sett også er tilfredsstillende. Så lenge du befinner deg i et fullstendig skyggebelagt område og holder deg helt stille kan man nemlig oppleve at vakter spaserer rett forbi deg i en trang gang – selv om det er åpenbart at han umulig kunne unngått å se deg (særlig når du har tre grønne lys på hodet). Men slikt skjer heldigvis ikke ofte nok til å ødelegge spillopplevelsen.

Anbefales

Uansett er dette er et spill som neppe vil slippe taket på deg med det første, og er både utfordrende og variert nok til å holde deg engasjert – kanskje til og med etter at du har spilt gjennom det første gang.

Tom Clancy’s Splinter Cell bør stå på alle ønskelister i år. Og har du ikke Xbox, kan PC-spillere glede seg til februar, da spillet lanseres på CD-ROM.

Kort sagt – ikke gå glipp av denne!

Stikkord: spilltester, testprodukt, xbox_test