Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Vi prøvekjører Nokia 6610

Nokias 6610 har verken innebygd kamera eller et grensesprengende nytt design, men fremstår likevel som både elegant og fleksibel.

Nokia 6610
Den største faren ved 6610 er kanskje at den virker litt kjedelig – det at telefonen har fargeskjerm er ikke lenger like oppsiktsvekkende, og da må det liksom et kamera, lysende taster, eller et hyperavansert flippbart deksel til for å vekke interesse.

Men kommer man over denne lille forfengelighetskneipa, så er det mye sjarmerende med denne telefonen. For eksempel har den et elegant – om noe «firkantet» – design, behagelige taster, relativt lav vekt (84g), og ikke minst stereo FM-radio (headset følger med).

Telefonen er utstyrt med J2ME, og kommer med fire Java-applikasjoner forhåndsinnstallert: et sjakkspill, Nokia-spillet Bounce, og to programmer. Alle disse kan du avinstallere hvis du vil, og nye applikasjoner kan lastes ned via wap.

En fiffig liten overraskelse er at 6610 har innebygd høyttalende handsfree-funksjon. Du kan altså når som helst i løpet av en vanlig samtale trykke på «høyttaler»-knappen, så er det bare å legge telefonen ned på (dash)bordet mens praten fortsetten (headset er altså ikke nødvendig).

Mye, vil ha mer

Dette er ikke en telefon som har alt, selv om mye er på plass. Fargeskjerm, GPRS, HSCSD, MMS, og Java sørger for å dekke mange grunnleggende behov utover ringing og tekstmeldinger, så den største mangelen er kanskje fravær av Bluetooth.

Riktignok er også talestyrt oppringing og diktafon-muligheter fraværende i Nokia 6610, men det velger jeg å tillegge mindre viktighet, da jeg ærlig talt ikke overbevist om hvor viktig disse funksjonene er for mobilbrukere flest.

Litt pussig at blåtann er utelatt, siden telefonen ellers burde være en ypperlig modell for businessfolk på reisefot – den er jo til og med trebånds (Tri-band), slik at du kan bruke den stort sett over hele verden.

Tvillinger…

Det man forøvrig også bør være klar over, er at den tekniske innmaten i 6610 er nøyaktig den samme som i Nokia 7210, og at dette i alle andre hensyn enn rent designmessig er identiske telefoner.

(Nokia markedsfører 6610 under parolen «balance is a beautiful thing», mens 7210 er «a sign of attitude». Jaja…)

Hvorvidt Nokia 6610 vil selge like bra som den noe mer utagerende 7210 gjenstår å se, men en trivelig mobiltelefon er det uansett. Til en pris i overkant av fire tusenlapper er det nok også lurt å tenke godt over hvorvidt man faktisk har bruk for fargeskjerm og alle disse funksjonene før man springer ned på mobilsjappa…

Stikkord: Mobil