Hopp til navigasjon Hopp til innhold

PS2-TEST: Onimusha 2

På tide å ta livet av et par millioner demoner igjen. En etter en.

Vi husker godt det første Onimusha: Warlords som vi i sin tid regnet som det heftigste action-spillet for Playstation 2. Nå er oppfølgeren her, og det er trygt å si at Onimusha 2: Samurai’s Destiny følger i sin forgjengers fotspor.

Helvete er løs

Spillkonseptet er så og si akkurat det samme – Japan blir angrepet av en utømmelig horde demoner, og du må kjempe deg gjennom dem alle ihop. Denne gangen er målet å finne en håndfull magiske edelstener, som vil hjelpe deg å ta rotta på demonsvina og onde Nobunaga.

Historien er grei nok, og trekker inn en rekke spennende fiender, monstre og følgesvenner – og det hele startes på helt fantastisk overbevisende måte med en imponerende datagenerert forfilm.

Dessverre holder ikke mellomsekvensene du blir utsatt for i løpet av spillet samme kvalitet, og det er synd å si at ganske så mange av dem fremstår – suveren grafikk til tross – som både trege og klønete. Hvorvidt dette skyldes svak engelsk voiceover eller overteatralsk men lite dramaturgisk scripting er vanskelig å sette fingeren på…men følelsen av at dette simpelthen blir ganske «teit» er tidvis vanskelig å komme unna.

Men ikke for det – kule samurai-våpen, superkrefter, og sverdsvingeri er kjempegøy. Og Onimusha 2 gjør en god jobb med å implementere eventyr- og rollespillelementer, inkludert et småmorsomt system hvor forholdet til de forskjellige menneskene du møter er avhengig av at du gir dem forskjellige «gaver» du har plukket opp etter hvert.


(Du trenger Flash Player for å se skjermbildene.)

Bra på slåssing, fotarbeidet er verre

Selve actionbiten er dominerende, og derfor er det viktig med gode kontrollmekanismer. Stort sett fungerer det her nøyaktig på samme måte som i forrige spill, ved at du automatisk sikter deg inn på nærmeste fiende med R1-knappen, hugger løs med sirkel, parerer med L1, og bruker superkreftene med trekant. Dette fungerer ypperlig.

Det som derimot ikke føles veldig intuitivt er måten man forflytter seg på, som ofte blir veldig mekanisk, kunstig og upresis. Hvorfor i huleste har man ikke lagt inn mulighet for å bruke analog-kontrolleren til å forflytte seg rundt?

Vrange vinkler

Et annet stort minus er kameravinklene. Isolert sett er de fleste – men ikke alle – av dem greie nok, men de er ofte satt sammen på en slik måte at man mister fullstendig både retningssans og oversikt over hvor man egentlig befinner seg.

Plutselig kan man spasere nedover en gang, for så å bli presentert for et nytt kameraperspektiv som gir inntrykk av at du går i en helt annen retning enn du opprinnelig trodde. Man skulle tro at disse cinematisk orienterte spillutviklerne hadde lært seg grunnleggende 180-graders kryssklipperegler, men dengang ei…

Mye bra, men samtidig…

Onimusha er et tveegget sverd, på alle mulige måter; Fabelaktig grafikk, men tidvis utilgivelig kameravinkler og overganger. En historie med mange muligheter og innfallsvinkler, men fortellermessig vaklende. Veldig tøff action (og masse av det), men noe manglende implementering av håndkontrolleren. Mange gode eventyrelementer, men alt for mye uinteressant «plikt-dreping» av demonsamuraier.

Misforstå meg feil, Onimusha 2 er absolutt underholdende saker. Men litt mer finpussing hadde definitiv vært på sin plass.

Stikkord: playstation_test, spilltester, testprodukt