Hopp til navigasjon Hopp til innhold

SPILLTEST: Return to Castle Wolfenstein

Wolfenstein 3D revolusjonerte spillverden, før Doom. Før Duke Nukem. Før Quake. Og nå, ti år senere, er det på tide med et nytt blodig møte med skjulte skatter, hemmelige dører, og Nazismens ondskap.

«Wolf3d». Hvis de bokstavene klinger kjent, så vet du hva dette dreier seg om. Hopp videre til neste avsnitt. Hvis ikke, så henger det sammen slik – kort forklart: I 1992 lanserte ID Software et spill ved navn Wolfenstein 3D, et spill basert på et da helt unikt og nytt konsept som senere har utviklet seg til en av de mest populære sjangrene innen dataspill: «First Person Shooter». Alle tidligere slagere, inkludert Doom, Heretic, Quake, Half-Life, og Max Payne, har sine røtter i Wolfenstein 3D.

Forventningene knyttet til Return to Castle Wolfenstein (RTCW) er enorme. Og det skulle bare mangle, tatt i betraktning at det er oppfølgeren til en av spillhistoriens mest innflytelsesrike titler. Derfor er det litt av en lettelse å se at spillet har blitt så vellykket som dette.

Sterke saker

Grafikken er overveldende. Lyssettingen er fabelaktig stemningsfull, både i de mørke korridorene og hallene i Castle Wolfenstein, såvel som i Norge (!), eller i de ekstremt skumle gravkamrene – hvor nazistene er i ferd med å iverksette sine dystre og okkulte planer. Fiendene dine er så velanimerte og livaktige at man til tider rett og slett ikke har lyst til å ta livet av dem.

Kombiner suveren grafikk med solid level-design, et effektfullt lydspor, kvinnelige nazi-soldater i stram læruniform, og zombier fra helvete, så har du et visst inntrykk av hvordan RTCW fortoner seg.

Oppdragene er intense og varierte (men dog så lineære), og inneholder både kulesprutende massakrer såvel som snikende og nervepirrende action. Du får tilgang til et tilfredsstillende arsenal fra andre verdenskrig, inkludert to forskjellige snikskyttervåpen (som garantert blir dine beste venner), såvel som et par mindre tradisjonelle våpen.

…men lite nytt

RTCW leverer en solid og overbevisende dose eventyr og action, krydret med okkulte elementer – selv om det strengt tatt er lite her vi ikke har sett før i en eller annen form. Du kan spille på flere vanskelighetsgrader, og det er nok hemmeligheter, skatter, og skjulte rom å utforske her til at du nok kan bli fristet til å spille gjennom

Når man i tillegg ser at multiplayer-delen absolutt ser ut til å kunne bli en av neste års store fulltreffere på nettet, noe tidlige forsøk med demoversjonen kan tyde på, er det vanskelig å gjøre annet enn å gi RTCW full pott.

Skjønt, noen ny spillrevolusjon à la «Wolf3D» er det ikke.

Nazi-zombier fra helvete…kan man be om mer?!
Interiørarkitekten i Castle Wolfenstein har jobbet mye med veggpryden…
Hello nurse! Et av de ytterst få menneskene du treffer som ikke nødvendigvis må etterlates i en blodpøl…

Stikkord: pc_test, spilltester, testprodukt