Annonse


PS2-TEST: Airblade

Det er ikke til å legge skjul på at Airblade i form og konsept ligger svært tett opptil Tony Hawk’s Pro Skater-spillene, hvor hovedtanken er å finne frem til de mest spesielle triksene, og å avdekke de spesielle særegenhetene ved hvert enkelt brett.

Airblade er plot-drevet, og lagt opp med en lineær historie som underliggende drivkraft og motivasjonsfaktor. Historien er simpel og teit, og består hovedsakelig av at du er i besittelse av et prototype svevebrett som et ondt megaselskap gjerne går over lik for å få fatt i – men det er jo uansett ikke så nøye.

Superhelt-kompleks?

Et typisk oppdrag består i at du under gitte tidsrammer først må sette en gjeng med slemminger ute av spill (ved å «trikse» på dem), deretter ødelegge et gitt antall sikkerhetskamera, for så å slenge deg fra et hustak over på et ventende helikopter. Ikke verst, ikke sant?

Sammenlignet med Tony Hawk, er triks-arsenalet og kontrollene i Airblade både simplere, men samtidig en smule frustrerende. Uansett hva man gjør, er det vanskelig å få den samme følelsen av å ha fulllstendig kontroll med Airblade. Heldigvis kompenseres dette med en helt unik mulighet for å svinge seg rundt både horisontale bjelker og stenger, såvel som lyktestolper og andre tynne søyler, med spennende måter for kombinasjonstriks og luftige svev.

Annonse


Skaternes SSX

Airblade benytter seg også av et «boost»-system, hvor muligheten til å kjøre fortere og hoppe høyere blir større jo flere triks du lirer av deg – akkurat som i snowboardspillet SSX.

Det er også lett å la seg irritere av tidsfristen som pålegges deg når du spiller Airblade i story-.modus, siden noen av oppdragene faktisk er ganske så vanskelige. Jeg lover deg at frustrasjonen raskt kan bli overveldende, hvis du helt i slutten av et brett gjør en tabbe og må begynne helt forfra igjen.

Men uansett, er det vanskelig å ikke la seg rive med av dette spillet. Den heftige grafikken, det høye tempoet, og de ypperlige animasjonene gjør det lett å overse at kompleksiteten og spillflyten ikke helt er av Tony Hawk-standard. Airblade har mange gode sider, inkludert flere fiffige måter og spille med flere samtidig på, og er rett og slett kult nok til at man ikke trøtner med det aller første.

Annonse