Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Transistor på ett molekyl

I løpet av 20 år vil brikker basert på silisium nå grensen for hvor små de kan bli. Organiske nanobrikker kan bli neste steg.

nanoteknologi vignett
Forskere ved tradisjonsrike Bell Lab i USA har laget en transistor av ett eneste molekyl. Det betyr at ti millioner transistorer får plass på et knappenålshode – sånn omtrent.

Uansett betyr det en revolusjon innen miniatyrisering. Vi har allerede sett hvordan den teknologiske verden blir mindre og mindre – bokstavelig talt.

Miniatyrisering

Datamaskiner som før tok opp en etasje eller to, har på få tiår kommet ned i lommestørrelse. Nå snakkes det om tenkende roboter på størrelse med bakterier som kan utføre huslige oppgaver som rengjøring.

Hvor langt denne utviklingen vil gå, er det ingen som vet. Men oppfinnelsen som sjefsfysiker Hendrik Schon og hans team på Bell Labs har gjort utgjør utvilsomt et nytt steg i utviklingen mot selvgående datamaskiner som vi knapt merker noe til.

Sammensmnelting

Kanskje er det første steg mot en sammensmelting av den organiske verden, der dyr mennesker og planter hører til – og den uorganiske, mkanisk/elektroniske verden der prosessorer, minnebrikker og harddisker i dag hører hjemme.

Resultatene blir publisert i en fersk utgave av det vitenskapelige tidsskriftet Science, som er på gata i dag.

Moores lov for fall

Oppfinnelsen betyr at «Moores lov» om at antallet transistorer på et stykke silisium vil doble seg hver 18. måned står for fall. Bell-forskerne regner med at teknologien vil modens om en ti års tid, og da kommer denne prosessen til å gå betydelig raskere enn det.

Oppfinnelsen er siste ledd i en prosess med flere gjennombrudd i år. I august klarte forskere hos IBM å lage en enkel krets på et knøttlige karbonrør. For en drøy måned siden klare teamet hos Bell å lage en transistor av en kjede av molekyler.

Men nå har de altså greid å få stasen ned på ett molekyl.

Anerkjennelse

Oppfinnelsen har blitt møtt med anerkjennelse også i andre forskningsmiljøer.

Professor David Goldhaber-Gordon ved Stanford-universitetet kaller oppfinnelsen «virkelig oppsiktsvekkende».

-Den oppfører seg i det store og hele som en virkelig transistor. På mange måter har den til og med bedre egenskaper, sier Goldhaber-Gordon til Science.

Artikkelen i Science (krever password).

En interessant kronikk av professor Einar J. Aas,Institutt for fysikalskelektronikkved NTNU om transistorens historie kan du lese her.