Windows XP startknapp

Annonse


Dette er Windows XP

Windows XP startknappLa oss ta en ting av gangen, og bevege oss gradvis gjennom de forskjellige delene av operativsystemet.

Ansiktet utad

For mange er det grafiske utseende til et operativsystem ganske uvesentlig, mens for andre betyr det en god del å kunne jobbe i et arbeidsmiljø man er estetisk fortrolig med. Windows har så definitivt gjennomgått en grafisk overhaling i denne utgaven, og blitt langt rundere i kantene enn tidligere versjoner.

Som standard er operativsystemet satt opp med et påtrengende fargeskjema i grønt og blått, som det er veldig lett å få et elsk eller hat-forhold til. Knapper, menyer og dialogbokser fremstår som store, runde og leketøys-aktige, noe som i det minste gir operativsystemet en tilsynelatende veldig brukervennlig fremtreden. Heldigvis har Microsoft skjønt at langt fra alle brukere vil føle seg komfortable i et arbeidsmiljø med sterke overtoner av Sesam Stasjon, og et raskt høyreklikk på skrivebordsbakgrunnen gir heldigvis tilgang til skjermegenskapene og et knippe alternative utseender.

Et fristende valg er å skru på fargeskjemaet «silver», hvorpå hele operativsystemet umiddelbart antar et halvgjennomsiktig og tildels futuristisk preg. Teknofober eller mer seriøst anlagte vil kanskje velge «Windows Classic»-modus, som gir XP et mer konservativt og firkantet preg som man kjenner igjen fra tidligere Windows-utgaver.

Annonse




Flere «Themes» er tilgjengelig gjennom XP Plus!-pakken, og forhåpentligvis etter hvert også som nedlastinger fra nettet.

XP med «Classic Windows» utseende

Ellers er designet i Windows XP forøvrig lekrere og mer funksjonelt enn tidligere, med både penere ikoner og praktiske snarveier til de mest brukte funksjonen i utforsker-vinduet.

En for mor, en for far, og en for bitte lille…

Lillegutt er nok mest interessert i å fylle opp diskplassen sin med dataspill, mens pappa kanskje vil bruke maskinen til jobb og familieregnskap (og kanskje en aldri så liten runde Red Alert innimellom). Når mamma i tillegg skal bruke PC-en som en digitalt mørkerom for sitt nye digitalkamera, så kan det være greit å la hvert enkelt familiemedlem ha sin egen brukerprofil.

Det har også i de siste utgavene av Windows vært mulig å ha flere brukere på samme maskin, men Windows XP gjør dette for første gang til en relativt enkel og lettforståelig affære. Det er lett å sette opp og administrere nye brukere, og man slipper heldigvis å logge seg helt ut eller omstarte maskinen hver gang en ny person skal overta: i stedet velger man bare «switch user» fra start-menyen.

Hver bruker får tilgang til sin eget arsenal av installerte programmer, samtidig som hovedbrukeren (administrator) kan velge hvem i familien som skal ha lov til å gjøre større systemforandringer.

Hastighet og stabilitet

En av de virkelig store fordelene med Windows XP er at ting faktisk går vesentlig kjappere. Det går frem både gjennom våre personlige erfaringer, såvel som de fleste uavhengige tester gjort av andre uavhengige publikasjoner.Det de fleste vil legge merke til, er først og fremst at datamaskinen bruker vesentlig kortere tid på å starte opp enn tidligere.

Ikke bare lastes operativsystemet raskere inn en både ME, 98 og 2000, men man får også full tilgang til skrivebordet og alle applikasjoner før XP begynner å se seg om etter drivere til ny maskinvare du eventuelt måtte ha plugget inn siden sist.

Stabilitetsmessig er Windows XP langt fra perfekt, men virker fullstendig på høyde med Win2000. Når et program kræsjer, får du anledning til å stenge dette, som regel uten at hele maskinen din kaster inn håndkleet.

Litt plagsomt er det likevel at du blir bedt om du vil sende en feilmelding via e-post til Microsoft hver bidige gang noe går galt. Du kan heldigvis skru av denne funksjonen, men den står på som standard.

Produktaktivering

Det er sikkert haugevis av gode grunner til at Microsoft har valgt å implementere den etter hvert så beryktede WPA (Windows Product Activation) i produktene sine, men fra et brukersynspunkt er dette noe av det minst praktiske vi har sett på lenge.

For uinnvidde, så er WPA en slags kopibeskyttelses, som krever at du «aktiverer» produktet ditt hos Microsoft kort tid etter at du har installert. Inntil du gjør dette, vil Windows kontinuerlig mase på deg ved hjelp av en liten tekstballong i oppgavelinjen inntil du føyer deg. Hvis du likevel ikke gjennomfører denne aktiveringen, vil programvaren etter en viss tid slutte å fungere.

Riktignok vil nok de fleste av hjemmebrukerne bare se produktaktiveringen ved første gangs installasjon eller oppstart av maskinen, og så er den saken ute av verden. Har du ikke tilgang til Internett, så må du faktisk plukke opp telefonen og ringe Microsoft personlig, hvorpå du gjennomgår en lang prosess med utveksling av lange kodesekvenser. Først må du nemlig oppgi koden på 50 tegn som maskinen din generer, hvorpå Microsofts brukerhjelp (som du kan oppleve å måtte snakke engelsk til) leser opp 42 tegn tilbake til deg, som du må taste inn for å få gjennomført aktiveringen.

Men de virkelige problemene melder seg raskt så snart du begynner å gjøre større forandringer i maskinkonfigurasjonen din.

Å sette inn mer minne, for eksempel, går helt greit. Men gjør du større inngrep enn dette, eller skulle du for eksempel ha behov for å flytte harddisken din over på en ny maskin, skifte hovedkort, eller reinstallere operativsystemet, så vil Windows be deg om å aktivere produktet igjen. Er du nettløs, betyr dette nok en telefonsamtale med Microsoft.

Gjør du dette et par ganger, vil selv den automatiske aktiveringen over Internett slutte å fungere, fordi Microsoft synes det er mistenkelig at du aktiverer den samme Windows-kopien flere ganger. Da er du dømt til å plukke opp telefonen og tyne deg gjennom oppramsing av lange kodesekvenser hver eneste gang du gjør noen store systemendringer…for all framtid.

Men, som sagt, er du typen som ikke herser så mye med maskinvaren din, så vil du ikke plages av WPA. Husk bare at det samme systemet gjelder også for Office XP, som når som helst kan finne på å be deg om å sette inn program-CDen og ta kontakt med Microsoft, hvis du for eksempel har satt inn et nye grafikkort.

Nå er riktignok deres ærbødige journalist i en noe spesiell posisjon som produkttester, og vil derfor komme opp i denne situasjonen langt oftere enn folk flest. Men samtidig vet vi jo at det er nok av PC-brukere der ute som elsker å eksperimentere, og gjerne ukentlig demonterer og setter sammen sine maskiner.

Sist jeg var på telefonen med Microsofts produktaktivering, for sjette gang den siste måneden, spurte de om jeg ville oppgi navn og kontaktdetaljer. Jeg fikk heldigvis lov til å svare nei takk.

Kompatibilitet

Et viktig spørsmål når man går over til et nytt operativsystem, er om alt utstyret man sitter med fremdeles vil fungere. Og som vanlig, så er svaret et definitivt og bestemt: «tja, som regel går det greit, men ikke alltid».

En del ny maskinvare som lanseres i disse dager leveres med XP-drivere, eller har disse tilgjengelig på sine nettsider. Dette vil vi nok snart se hos flere og flere produktleverandører, etter at Windows XP nå lanseres offisielt. Et nytt grafikkort eller en ny skriver lansert etter 25.oktober som ikke fungerer med Windows XP, vil få en tøff mottakelse.

Som oftest vil man også oppleve at det i de fleste tilfeller går greit å bruke drivere for Windows 2000 under XP, hvis en ren XP-driver ikke er tilgjengelig.

Windows XP inneholder også en enorm driverdatabase, og støtter mye. Dette medfører at veldig mange produkter faktisk fungerer som de skal uten at du trenger å installere ekstra drivere, noe som blåser et visst liv tilbake i «plug-and-play»-utopien.

Men når det først er sagt, så har vi i redaksjonen ingen måte vært spart for driver-problematikk i Windows XP. Særlig gjelder dette saker som eldre skjermkort, TV-kort, skrivere og skannere, som i kombinasjon med XP har vært skyld i mye bannskap og sene installasjonskvelder.

I tråd med tradisjonen fra tidligere Windows-systemer, er det med andre ord ingen grunn til å tro at alle problemer løser seg på magisk vis bare man får installert XP.

Start-meny og oppgavelinje

De færreste Windows-brukere kommer unna daglig bruk av start-menyen, og derfor er total re-design av denne slettes ingen bagatellmessig affære.

I stedet for bare én kolonne, er start-menyen i XP to kolonner bred, og mer oversiktlig enn det vi er vant med fra før. I den høyre kolonne ligger hurtig-lenker til Mine Dokumenter, Mine Bilder, og Min Musikk, samt kontrollpanelet, hjelp-, og søkefunksjonen. På venstresiden finner vi nettleseren, e-postleseren, samt en liste over de programmene du har brukt flittigst den siste siden. Start-menyen inneholder også en Programmer-undermeny, som gir tilgang til alle installerte applikasjoner og tilbehør.

Oppgavelinjen har også fått en rekke velkomne oppgraderinger, inkludert muligheten for å skjule inaktive ikoner, og at dine aktive dokumenter fra samme program blir lagt under en og samme knapp. Med andre ord slipper du å forkludre oppgavelinjen med 8 Explorer-knapper selv om du har 8 nettsider oppe samtidig.

Både start-menyen og oppgavelinjen kan i stor grad skreddersys til å oppføre seg mer eller mindre som du vil, og de fleste av funksjonene lar seg skru av og på. At begge deler fungerer bedre og mer hensiktsmessig er det liten tvil om.

Et greit sted å starte…

Videoredigering

I likhet med Windows ME, inneholder XP sitt eget videoredigeringsprogram. Du kan hente inn opptak fra DV-kamera via Firewire, eller du kan importere det du måtte ha liggende av videoklipp fra harddisken din.

Dessverre er Windows Movie Maker en ganske skrøpelig affære. Du blir kun utstyrt med de aller mest elementære redigeringsmuligheter, og mens dette er greit nok for å lage kjappe videoklipp fra ferien, vil vi nok henvise dine større filmprosjekter til mer profesjonell programvare.

De fleste filformater støttes ved import, men mulighetene er naturligvis begrenset til diverse mutasjoner av Windows Media Video-formatet når du lagrer arbeidet ditt – hvis man ser bort fra muligheten for å lagre i ukomprimert DV-format.

Ryktene vil ha det til at Matrix 2 redigeres helt og holdent i Windows Movie Maker….

Media Player

Windows XP leveres med Windows Media Player 8, et funksjonstungt og kraftig program som katalogiserer, grupperer og spiller av det du måtte ha av musikk- og videofiler på harddisken. Det Media Player ikke gjør, er å spille DVD-film uten en separat dekoder eller “rippe” musikk fra CD til MP3-format. Denne funksjonaliteten leveres til Windows Media Player av tredjepartsleverandører som Cyberlink og Intervideo, men ærlig talt: hvorfor betale 150 kroner for et MP3-program når du kan laste ned fullstendig kapable programmer helt gratis, for eksempel MusicMatch Jukebox?

Enklere digitalfoto

Ikke bare har Mine Bilder-mappen blitt kraftig oppgradert med fiffige slideshow-funksjoner og forhåndsvisning, men også tilkobling av digitalkamera er enklere enn noensinne med Windows XP.

Så lenge kameraet ditt støtter plug-and-play, så vil du automatisk få opp en veiviser for overføring av bilder så snart du plugger det inn. XP har også innebygde funksjoner for å skrive ut eller sende bilder via e-post. På den måten kan Windows til en viss grad erstatte mye av funksjonaliteten til programvaren som typisk følger med dagens digitalkamera. Det samme gjelder også for skannere.

Brannmur

De fleste potensielle brukere av Windows XP vil befinne seg på Internett innimellom, og en del vil også ha maskinene sine på nett hele tiden gjennom en bredbåndsforbindelse. Dette har Microsoft tatt følgene av, og leverer Windows med en innebygd brannmur. Du kan ikke gjøre mange innstillinger her, så det blir rett og slett et spørsmål om å la XPs brannmur være av eller . Dessverre er av i en del tilfeller den eneste måten du vil få fildelingsprogrammet ditt eller enkelte andre programmer til å fungere på rett måte.

Hvis du virkelig er bekymret for datasikkerheten din, anbefaler vi deg å skaffe deg en god brannmur fra tredjepartsleverandør i stedet, som for eksempel ZoneAlarm.

Ellers er vel ingen kritisert så heftig for å lage usikker programvare som nettopp Microsoft, berettiget eller ikke. Den stadig større sammensmeltingen av operativsystem, Internet Explorer, Messenger, produktaktivering, og .Net i i Windows XP gjør lite for å betrygge skeptikerne.

Messenger

Microsoft Messenger og NetMeeting smelter sammen i ett under Windows XP, og popper automatisk opp i oppgavelinjen din når du starter opp maskinen (hvis du ikke velger å skru den av). Så snart du har logget deg på med en Passport-konto, noe du også kan sette opp til å skje automatisk ved oppstart, så ser du med en gang hvilke av dine Messenger-venner som er online.

Gjennom Messenger kan du raskt sende kjappe tekstbeskjeder, chatte, eller til og med foreta video- eller tale- samtaler, hvis du har et webkamera og/eller en mikrofon for hånden. Og enten man liker det eller ei, så fungerer Microsoft Messenger faktisk helt utmerket. Man kunne nok ha ønsket seg muligheten for å føre videokonferanser med flere enn 2 deltakere, men ellers gjør enkelheten og den sømløse integreringen det svært så fristende å legge andre konkurrerende Instant Messaging-programmer på hylla…og Microsoft gnir seg i hendene, mens ICQ merker svetten piple fram.

Og er du først pålogget Messenger, betyr det at du har en MSN Passport-konto, som i henhold til Microsofts .Net-plan etter hvert skal kunne gi deg automatisk tilgang til et stort utvalg shopping- og nedlastingstjenester.

Hjemmbrenning

Et annet viktig nyhet i XP er integreringen av CD-brenning i operativsystemet, både i utforskervinduene og Media Player. Høyreklikker du nå på en fil, får du opp et valg med påskriften «send til CD-spiller». Det samme kan gjøres med musikk, og *vips*, så håper Microsoft også å eliminere behovet for å installere et brennerprogram fra en tredjepartsleverandør, noe som de til en viss grad har lykkes i.

Systemkrav

Windows XP kommer i to versjoner, Windows XP Home Edition, og Windows XP Professional. Den største forskjellen ligger i at Home Edition ikke har muligheten for å logge på i et domene, og mangler også enkelte funksjoner for fjernstyring og såkalt «remote desktop».

En pekepinn om hva slags maskin som egentlig kreves for å installere Windows XP får vi ved å se på Microsofts anbefalte minstekrav:

  • 300 MHz prosessor (minimum 233 MHz)
  • 128 MB RAM (minimum 64 MB)
  • 2 GB ledig harddiskplass (minimum 1,5 GB)

En full liste over ytterligere systemkrav for å benytte seg av XPs forskjellige funksjoner finner du på www.microsoft.com.

Skal, skal ikke…

Det er med andre ord mange gode forbedringer og nye funksjoner i Windows XP, men det store spørsmålet gjenstår: skal jeg oppgradere?

Og svaret er naturligvis mer komplisert enn et enkelt ja eller nei. Kjører du nå Windows 98 SE eller Windows 2000, og har en rimelig oppegående maskin, så kommer det hele an på hvor mye det faktisk betyr for deg å faktisk et litt friskere og mer funksjonelt operativsystem. Du må nok være forberedt på at det kan oppstå enkelte kompatibilitetsproblemer under overgangen til nytt operativsystem, og det vil nok neppe være verdt strevet hvis du er rimelig fornøyd med maskinen din slik den fungerer i dag.

Skal du derimot kjøpe ny PC, eller likevel har planer om å formatere harddisken din, kan du like godt installere Windows XP med en gang – hvis du synes du har råd.

Har du en eldre PC, typisk to år gammel eller verre, bør du nok holde deg unna XP inntil du bestemmer deg for å oppgradere hele maskinen.

Annonse


Annonse


Annonse


Annonse