Annonse


XP er for hobbyfolk

Jeg har i alle fall hatt stor glede av å installere Microsoft Widows XP på mine maskiner. Opp til flere ganger per maskin, til og med – for ikke før så det ut til at alt skulle begynne å virke, så låste hele dri. seg, og det var bare å installere på nytt.

Uopprettelig

Programmet inneholder riktig nok en funksjon som kalles »System restore», tilsvarende det vi så på Windows ME. Dette skulle i teorien gjøre det mulig å angre alle systemendringer, og gå tilbake til innstillingene du hadde før det hele gikk på tvers. Men når du ikke en gang kommer inn på maskinen med administratorpassordet ditt, da er det bare å starte helt fra bunnen igjen

Den første installasjonen gjorde jeg på en stasjonær PC. Maskinen er halvannet år gammel, og tilfredsstiller alle Microsofts systemkrav. Installasjonen gikk smertefritt, og det tok ikke mange sekundene å konfigurere innstillingene slik at maskinen fant sin plass i bedriftens nettverk.

Råtne drivere

Men driverne til mitt Elsa Erazor III Pro grafikk-kort ville den ikke laste. Uansett hvor mye jeg gråt og ba nektet XP å ta i bruk disse driverne. Et forsøk på å tvangsinnlegge driverne som for Windows 2000 endte med systemcrash. Restore? Bare glem det. Nå var det full reinstallering igjen.

Annonse




Til slutt fikk jeg systemet til å fungere, riktig nok med et annet sett drivere til monitoren (mistet 3D og video ut). Men Pinnacles videokort til DV500plus funket ikke. Driverne lot seg installere, men kortet ville rett og slett ikke gjøre jobben sin. Min printer, en Canon S800, skapte også en del bry før XP omsider godtok 2000-driverne.

Moro med USB

Enda morsommere var det å koble en MMC-kortleser inn i USB-porten. Plopp. Svart skjerm. Ikke blå, bare fryktelig svart. Så fortsatte XP å furte. Enten jeg forsøkte å starte med kommandolinjer eller i sikkermodus kom jeg like kort. Etter ett minutt og tretti sekunder med summing og during slo maskinen seg rett og slett av. Det hele gjentok seg flere ganger, og dermed var det bare en ting å gjøre – reinstallering.

Bedre gikk det ikke på min hjemme-PC, som lenge nektet å ha noe med XP å gjøre i det hele tatt. Til tross for at maskinen tilfredstilte systemkravene nektet den å la seg XP-fisere. Først etter at jeg kastet ut alt som var av ISDN-kort og annen moro kom installasjonen i gang.

Ingen kræsj

Tre reinstallasjoner senere har jeg krøpet til korset og gitt maskinen ekstra RAM. I teorien skulle 64 MB være nok, men så skal du jo helst kunne kjøre litt mer enn bare operativsystemet.

Til slutt fikk jeg maskinen til å fungere, og den siste uken har det ikke vært et eneste kræsj. Da har jeg byttet ut grafikk-kort og ISDN-kort, samt utvidet maskinens minne. Dessuten har jeg skaffet meg en anselig mengde drivere som dessverre ikke virker.

Lever sitt eget liv

En annen ting som overrasker meg er at XP synes å leve sitt eget liv. Hver gang jeg reinstallerer får jeg et nytt grensesnitt. Mens den første versjonen hadde en fiks funksjon der jeg kunne skifte brukerprofil uten først å måtte logge meg av, ser det nå ut til at denne muligheten er borte (selv om jeg har definert flere brukere på maskinen).

Windows XP har flere gode funksjoner, ikke minst når det gjelder integrering av ZIP, musikk, video og bildehåndtering. Dessuten har den et nytt og friskere utseende, i tillegg til at den bruker merkbart kortere tid på å starte opp. Kanskje fordi den ikke bruker tid på å laste alle drivere jeg trenger?

Fjernstyring

Muligheten for å fjernstyre maskinen eller logge seg på nettverk via VPN er også grei. Selv om du kunne gjøre alt dette også i tidligere versjoner så er det først nå det begynner å bli så enkelt at det blir naturlig å anvende.

Min fornuft sier meg at jeg burde avinstallere XP og gå tilbake til ME eller 2000 som fungerte helt utmerket. Men det går selvfølgelig ikke.

Da har du jo tapt.

Annonse


Annonse


Annonse


Annonse