Næringsminister Grete Knudsen sikrer seg ikke med dette noe særlig ettermæle.
Regjeringen foreslår bevilgninger på drøyt 100 millioner kroner til utvikling av bredbånd og innhold. 152 millioner bevilges til IT-forskning, mens Høykom-programmet får en ramme som økes til 53,5 millioner.
Avspist forskning
Heller ikke IKT-forskningen får mer enn småsummer. I budsjettproposisjonen heter det: «Videreføring av 152 millioner kroner til IT-forskning over Forskningsrådets budsjett.»
Det tilsvarer omtrent hva Nokia bruker i forskning og utvikling på to dager (80 mill. dagen, iflg. siste årsrapport).
Annonse
HØYKOM-programmet koordineres med andre programmer og det foreslås økt fra 38,5 til 53,5 millioner kroner, hvorav minst 7,5 millioner øremerkes bredbåndsutbygging i Finnmark, heter det i pressemeldingen fra Næringsdepartementet.
IT-sikkerhet
Det foreslås 4,5 millioner kroner til å opprette et prosjekt som skal arbeide med IT-sikkerhet. E-handelsprosjektene VeRDI og BIT videreføres innenfor SNDs rammer på minst samme nivå som tidligere.
Det store løftet for IT i skolen uteblir også i budsjettforslaget, men det åpnes for at kommunene kan låne penger av KUF til bredbånd, dersom de skulle finne på å prioritere dette over nødvendig oppussing.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets satsing på IT i utdanningen styrkes med 27 millioner til totalt 307 millioner kroner, heter det i pressemeldingen.
Videre: “Innenfor den foreslåtte låneordningen på 15 milliarder kroner over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett til satsing på skoleanlegg, kan også bredbåndstilknytning inkluderes dersom dette er en del av rehabiliteringsprosjektet for skoleanlegget.”
Bredbånd
De 100 millionene til stimulering av bredbånd ved offentlig etterspørsel omfatter:
Nye tjenester ved Brønnøysundregistrene
Nye tjenester i Statens pensjonskasse
Språkvern – en etablering av Norsk språkbank
Digitalisering av arkiv og bibliotek
Styrking av en nasjonal innholdsindustri gjennom NFR og SND
Digitale landkart og arealressurskartlegging
kartlegging av behov for støtteordninger til bredbåndsutbygging
«Hver for seg betyr disse prosjektene mye for å sikre en bred og helhetlig utvikling av nye digitale tjenester. Til sammen utgjør disse tiltakene nærmere 50 millioner kroner», heter det i pressemeldingen fra Næringsderpartementet.
Treghet
Om den trege utrullingen av bredbånd har departementet følgende å si:
«Bredbåndspolitikken er basert på at markedet bygger ut bredbåndsnettet i Norge. Det offentliges rolle er å styrke konkurransen i markedet og den offentlige etterspørselen etter bredbåndstjenester.»
«Utbredelsen av bredbånd i Norge går langsommere enn ønskelig i forhold til målene i regjeringens handlingsplan for bredbånd. Det er flere grunner til det. Det økonomiske klima i IT-sektoren har endret seg. Det reises spørsmål om det er tilstrekkelig konkurranse i bredbåndsmarkedet.»
Tvil om nytteverdi
Det heter også at «det hersker en viss usikkerhet om hvilken nytteverdi bredbånd vil ha for brukerne – til tross for dokumenterte eksempler på kostnadsbesparelser og effektivisering. Aktørene har vært for lite samkjørte på utbygging av fremføringsveier for telenett. »
Handlingslammet?
Men dette er alt hva regjeringen har tenkt å gjøre:
«I lys av dagens situasjon mener Regjeringen at det er nødvendig å gå systematisk og bredt frem for å styrke bredbåndsutbyggingen. Dette gjenspeiles i de prosjekter og tiltak som er foreslått i budsjettet.»
Regjeringen kjøper også Telenors argument om at svak etterspørsel på ADSL og andre bredbåndsløsninger kan skyldes at brukerne er fornøyde med det de har:
«Norge er blant de ledende land i verden når det gjelder tilgang til og bruk av Internett, med en meget stor ISDN-andel sammenlignet med andre land. Dette kan ha bidratt til at Internett-brukerne i Norge har hatt færre incentiver til å ta i bruk bredbånd.»
Annonse
