Annonse


SPILLTEST: Spiderman

Jeg kan leve med at et gammelt konsoll-spill blir konvertert til PC uten at grafikken gjennomgår de helt store oppgraderingene. Det er også greit nok at animasjonene er stive og utdaterte. Men når hele spillet går ut på å dirigere hovedpersonen rundt omkring mens man slåss, så synes jeg man kan forlange en nogenlunde velfungerende kontrollmekanisme, og skjermbilder som innimellom faktisk viser det du ønsker å se.

Her scorer Spiderman null poeng på alle punkter. Parker vil aldri snu seg akkurat i den retningen du ønsker, styringen er veldig lite intuitiv, og du ønsker alltid at kamearvinkelen er en ganske annen.

Skjønt, Spiderman kan som kjent klebre seg til alle slags overflater, så kanskje er det meningen at man skal gå på veggen av frustrasjon…

Lyspunktene

Ellers kunne dette faktisk vært et festlig spill. Spiderman kan utføre en rekke kule slag-, spark, og gripe-kombinasjoner, og det er unektelig ganske gøy å slenge seg fra skyskraper til skyskraper på en liane av edderkoppspinn. Spinnet har også en mengde andre bruksområder, som å sende fiender i bakken, heise seg opp på vegger og tak, eller å fange folk i et slimete nett.

Annonse




Musikken og stemmene er passe cheesy superhelt-aktige, og selve historien blir opplest på mer eller mindre tilfredsstillende måte av Spiderman-opphavsmann Stan Lee. Spidey får også møte andre Marvel-helter i løpet av de rundt 30 brettene du knoter deg igjennom, hvis man gidder å holde på så lenge.

Nett-basert er det jo forsåvidt også, selv om man ikke kan spille med andre 🙂

Tja..

De rette Spiderman-elementene er på plass, og som samlerobjekt er det kanskje like fornuftig å bruke sine hundrelapper på denne programvaren som på tegneserier. Men som spill å regne, er ikke edderkoppmannen mye å juble over.

Annonse


Annonse


Annonse


Annonse