Joramo er ansvarlig redaktør i ITavisen.nos søsterpublikasjoner Ukeavisen Telecom og Telecom.no, og er en veteran i norsk telekom- og IT-journalistikk. Han mener at ropet om at Staten skal fiansiere hele bredbåndskalaset er urealistisk. I stedet foreslår han en nasjonal handlingsplan som innebærer en kombinasjon av skattefradrag, trafikkdeling og bevilgninger.
– Vi har sett kolleger og partier kreve ti-talls milliarder i statlig bredbåndsatsing. Vi mener det er en nasjonal oppgave å sikre hele befolkningen minimum bredbånd, sikre alle skoler og kommuner høyverdig bredbånd og stimulere en nasjonal innholdsutvikling. Det vil ikke koste staten mer enn vel to milliarder kroner i bevilgninger over de neste to årene, men det er en fremtidsinvestering vi må ta nå. Arbeiderpartiet går til valg på parolen «Hvis velferd er viktig». Vårt svar er at velferd ikke er nok, sier Joramo.
75 prosent marked
Han understreker at markedet sannsynligvis kan gi 75 prosent av befolkningen bredbånd i tilfredstillende klasse i løpet av 2-3 år. – Men ingen må tro at markedet kan ordne alt. Mange bygdesamfunn i Norge kan ikke kalles et bredbåndsmarked. Derfor forslaget om et minimums Internett-tilbud til alle for 400 kroner per måned, sier Joramo.
– Du fremmer helt konkrete bevilgningsforslag. Hvorfor det? – Det er ikke nok med honnørord og vage valgløfter – her må det komme penger på bordet. Vi er opptatt av at nivået må være tilstrekkelig. Jeg er redd for at 100-150 millioner kroner er det vi vil se i statsbudsjettet for neste år. Det duger på ingen måte. De eksakte kronebeløpene kan selvsagt diskuteres, men tallene i vårt forslag er ikke tatt ut av løse luften. De 1,3 milliarder til skolene som Telenor alt har foreslått for regjeringen er omlag samme investering per elev som det Sør-Korea har gjort. Skatteletten er på nivå med det som innføres i Sverige.
Annonse
Maks 900 kroner
– Og max-priser på operatøraksess?
– 900 kroner i maksimalpris for full operatøraksess og 400 kroner for delt aksess er på nivå med Sverige. Det er så mye snakk om kostnadsbaserte priser. Jeg utfordrer Telenor til å dokumentere at en delt aksess koster dem mer å levere enn godt under 400 kroner. For å oppnå virksom konkurranse er disse prisene helt avgjørende.
– Hvorfor er støtte til kommunal sektor så sentralt?
– En satsing på skoler, biblioteker og kommunale instanser vil også føre til nettutbygging og fiberringer langt ut i distriktene. Denne utbyggingen vil samtidig gi store deler av befolkningen høynivå bredbånd. Fiberringen dekker ikke bare skolen. Derfor støtter vi Telenors skisseforslag til regjeringen.
Fare for subsidiering
– Problemet med denne satsingen er at den kan gi Telenor subsidiert utbygging til store deler av befolkningen og dermed et konkurransefortrinn. Det kan motvirkes med strengt regime for åpning av aksesslinjer for andre operatører og maksimalpriser for utleie av disse, pluss en konkurransefokusert anbudspolitikk, sier Joramo,
– Bredbånd i hjemmet kan brukes til så mangt?
– Ja visst. Å gi husstandene et uendelig tilbud av TV- og filmkanaler mener vi ikke er en offentlig oppgave. Det kan ikke være statens oppgave å gi befolkningen tilgang til fri flyt av digital-porno og Hollywood-filmer. Akkurat det tror vi markedet ordner utmerket uten innblanding. Derimot bør det anses som en borgerrett å ha rask Internettaksess til f.eks. jobb og skole. Derfor forslaget om minimumstilbud til alle under punkt 4.
Privatmarrkdet klarer seg selv
– Tilbudet til mesteparten av privatmarkedet behøver ikke å koste noe over statsbudsjettet. Telenor vil alene kunne levere ADSL til 1,9 millioner abonnenter innen utgangen av 2003 og NextGenTel til 1,4 millioner. Det som da gjenstår av tilbud (25 prosent) vil i hovedsak komme som en konsekvens av skolesatsingen og kommunetilskuddene. Etterspørselstimulering er hovedvirkemiddelet i vår plan, sier Joramo.
Skolene på første klasse
– Men kan ikke ADSL være nok for skolene?
– Jeg vet mange mener det, men ADSL er ikke nok til toveis video og god interaktivitet. Jeg syns ikke skolene skal ha mindre enn 150 000 hjem alt får i tilbud fra UPC. Jeg er også redd for at ADSL-alternativet til skolene skal bli en sovepute for myndighetene. Jeg er redd for et alternativ som gir skolene andre klasses bredbånd mens tre av fire hjem får førsteklasses tilbud, sier Joramo
Joramo legger ikke skjul på at det er punkt 4 om å gjøre raskt og «always on» Internett-aksess som en Universal Service Obligation på linje med telefoni som det er størst uenighet om i redaksjonen.
Innholdet må styrkes
– Bredbånd trenger fremfor alt innhold?
– Det er åpenbart at verdikjeden for innhold distribuert over internett må omdefineres. I klartekst må de som skaper innholdet få del i trafikkinntektene. Når noen leser en nyhet i en nettavis i dag tjener teleoperatøren på det. Den som produserer nyheten får ingenting.
– Hittil har Telenor og andre operatører vært alene om å høste nettinntekter. Skal partene i felleskap komme fram til en innholdsstimulerende fordeling må teleoperatørene være villige til å dele. Vi kan i motsatt fall risikere en ren utarming av nettinnhold i Norge. Det er heller ikke operatørene tjent med. Men debatten om dette er kommet for kort til at vi tør foreslå en konkret fordelingsmodell nå, sier Joramo.
Skattefradrag
– Hvordan begrunnes satsene for skattefradrag for bredbånd?
– Vårt forslag om 8 000 kroner i årlig skattefradrag er både et viktig sosialt element i en bredbåndssatsing og en effektiv markedsstimulans. En fast nettaksess på f.eks. 700 kbit/s til 2 Mbit/s koster 6 000 – 12 000 kroner i året i dag. Et trådløst nett og et nettverkskort koster omlag 5 000 kroner.
– Dette vil koste staten masse penger som kunne vært brukt til for eksempel helse?
– Statens inntektstap hvert år de neste to årene vil neppe bli mer enn 2-4 milliarder kroner årlig. Og det er en liten investering hvis man mener alvor med en nasjonal satsing. Vi kan ikke bare øke investeringene til helse og velferd i dette landet. Vi små snart også investere skikkelig på felter som skole og ny kommunikasjonsteknologi. Om 10-20 år, når oljeinntektene synker drastisk, vil vi være glade for at vi investerte i nettopp dette.
Annonse
