På Northwestern University i Chicago har man klart å lage en fungerende robot-ål, ved å koble hjernen fra en ål til en bitteliten robot på størrelse med en hockey-puck.
Cyborg-roboten holder ål-hjernen i live i en kjemisk saltløsning. Signaler fra en lysmåler sendes inn til hjernen, og hjernen gir beskjed til de små motoriserte hjulene på roboten om å kjøre i retning lyskilden.
Vil forstå nervesystemet
Ved å flytte på lyskilden og forandre lysstyrken, kunne forskerne konstatere at ål-hjernen klarte å tilpasse seg til forandringene, og at roboten fortsatt fant fram til lyset.
– Vi prøver å forstå de biologiske mekanismene nerveceller bruker til å «programmere»seg selv. Forskningsarbeidet kan til slutt hjelpe oss i å produsere avanserte kunstige lemmer til mennesker som lider av nerveskader, sier forsker Mussa-Ivaldi til CNN.
Annonse
Andre forsøk
Cyborg-ålen er bare en av mange spennende pågående forskningsprosjekt som kobler dyr og organismer med maskiner og mikroelektronikk.
Signaler fra en apehjerne har blitt brukt til å styre en robot over Internett (se link nederst i artikkelen), føleantenner fra møll har sniffet seg frem til sprengstoff, og bakterier koblet til mikrokretser har blitt programmert til å «spise» opp skadelige kjemikaler. Etiske bekymringerMulighetene og potensialet innen legevitenskap er stort, men kritikerne er bekymret over de etiske implikasjonene i denne type forskning. – Hva skjer for eksempel når vi blir i stand til å bytte ut våre ødelagte lemmer med nye mekaniske erstatninger? Vil vi få et skille i menneskeheten mellom de som har råd til å ha en kunstig oppgradert kropp og de som alltid vil lide under sykdom og «dårlige» gener, spør antropolog Steven Mizrach ved Florida International University. – Vitenskapen går alt for fort fram. Vi vil se en vesentlig integrasjon mellom biologi og teknologi i det 21. århundre, men jeg er ikke sikker på at vi har tenkt godt nok gjennom hvordan dette ikke bør skje, sier Mizrach til CNN.
Annonse
