Hopp til navigasjon Hopp til innhold

TEST: Microsoft Strategic Commander

Med sine lysende knapper og futurstiske design tar Strategic Commander seg usedvanlig godt ut på skrivebordet – men hva gjør den for deg i Red Alert 2, Sacrifice eller Age Of Empires?

Se for deg en forvokst fastspent mus, som du kan bevege et par cm i hver retning, eller vri fra side til side. Pryd så dingsen med knapper og funksjonsvelgere som tilsammen gir deg 72 programmerbare funksjoner, og du begynner å skjønne hva Strategic Commander er i stand til.

Hensikten med denne dingsen er altså å gjøre tastaturet overflødig, slik at du sitter og spiller strategispill med en hånd på musen og den andre på Strategic Commander (heretter SC). I så måte er konseptet ikke rent ulik Sidewinder Dual Strike, som erstater mus/tastatur-kombinasjonen i førstepersons actionspill.

Bevegelsene du gjør på SC, stilles typisk inn til å scrolle kartet i spillet. Dette høres kanskje usedvanlig praktisk ut, men viser seg i realiteten å kun være nyttig i tredimensjonale spill, som Black & White, Sacrifice, eller Dark Reign 2. I spill av typen Red Alert 2 eller SimCity, vil du nok raskt vende tilbake til musen som navigeringsverktøy – fordi det rett og slett er enklere. Det gjør ikke saken bedre at konstruksjonen på SC er for lett og spinkel til å holde apparatet skikkelig i ro på pulten når du beveger på den.

Når tiden er knapp

Men på knappesiden er SC suveren – i alle fall når det gjelder konfigurasjon og mangfold.

Grunnprinsippet er at du har seks programmerbare hovedknapper, som ved hjelp av tre shift-taster gir deg 18 lett tilgjengelige kommandoer. Disse 18 knappene kan du sette opp til å utføre en hvilken som helst funksjon du vanligvis ville gjort med tastaturet, også serier av funksjoner. I tillegg har du tilgang til en +/- knapp, som typisk settes opp til å zoome inn/ut av kartet, eller for eksempel til å styre hastigheten i spillet.

Om ikke det skal være nok, har du til en hver tid muligheten for å ha tre slike profiler tilgjengelig, og du skifter mellom de tre ved en egen profilvelger. Dette betyr at ved å skifte profil, gjøres de 18 hovedfunksjonen om til 54 mulige kommandoer…samtidig som de forskjellige profilene også kan ha ulike innstillinger for kartbevegelser og zoom.

Den medfølgende programvaren gjør det overbevisende enkelt å sette opp alle disse funksjonene. Og selv mens spiller kan du programmere knappene med nye funksjoner, ved å bruke den praktiske opptaksknappen – men dessverre har man ikke muligheten til å lage lange makroer, siden du ikke kan ta opp musbevegelser og klikk.

Spennende idé, men…

Så fungerer det hele? Joda, men hovedproblemet med SC er at det rett og slett ikke er mulig å memorisere alt det du har programmer- ihvertfall ikke hvis du spiller flere spill fra tid til annen. Og går det virkelig raskere? Ja, kanskje er det et sekund eller to å spare på en eller to av de mest brukte funksjonene, men du vil garanterte tape langt mer tid enn det på å prøve å huske hvor du plasserte alle de 70 andre kommandoene. På tastaturet er det jo mye enklere og mer logisk å finne frem, uansett spill – ‘a’ er som regel ‘attack’, og ‘g’ stort sett ‘guard’.

Strategic Commander er ikke et leketøy for nybegynnere, og vil nok kun være en riktig investering for de som virkelig er ute etter noen mikroskopiske gevinster på sitt utvalgte spill – å bruke dette som et allment hjelpemiddel på strategispill blir rett og slett for tungvint.

Det er stor fare for at man kjøper SC, bruker noen dager på å leke med innstillingene og utforske mulighetene, og så setter den på hylla.

Stikkord: dings, spilltester, testprodukt