Hopp til navigasjon Hopp til innhold

SPILLTEST: Black & White

Det meget omtalt og etterlengtede «guds-simulatoren» Black & White er endelig her! Men er det like genialt som så mange vil ha det til? Vi gir deg en full anmeldelse…

I visse miljøer lyder det respekt av navnet Peter Molyneux, grunnlegger av Bullfrog, og designer av en rekke store dataspill som Populous, Powermonger, Magic Carpet, Dungeon Keeper, og Theme Park.

Når Molyneux i tillegg har fått med seg personer som Steve Jackson på laget, forfatteren bak mange av Fighting Fantasy-bøkene (Skatten i Monsterfjellet, m.m.), er alt duket for at hans nye spillselskap Lionhead Studios vil bevege spillindustrien ved røttene. Og de leverer som forventet: det første spillet, Black & White, er intet mindre enn en liten revolusjon.

Den frie vilje

Du er gud. En ansvarsfull og krevende oppgave, som kan utføres på et utall forskjellige måter. Ved å spille deg gjennom diverse øysamfunn bebodd av gudsøkende innfødte, har du mange muligheter til å teste dine herskeregenskaper, og utforske din egen personlighet. .

Black & White gir deg nemlig fullstendig frihet til å oppføre deg som du vil.

Ønsker du å være en from og elskende gud, tar du hånd om dine undersåtters behov for mat, materialer og kjærlighet, mens du gjør så godt du kan for å forhindre unødig tap av menneskeliv. Men hvis grusomhet og tyranni er mer din greie, står du fritt til å ofre landsbybarna på alteret, hive kampesteiner på husene, og holde befolkningen i evig gudsfryktighet med ildkuler, lyn og hunger.

En smådjevel og en skjeggkledd gubbe representerer din gode og onde side, og dukker opp med jevne mellomrom for å kommentere dine handlinger, eller gi tips. Disse to er blant annet også ansvarlige for den nyttige opplæringen første gang du spiller, og sørger for at du får høre det både når du gjør noe som er ekstra ondsinnet, eller utpreget godartet.

Du lider av et guddommelig tilfelle av splittet personlighet, og må stadig veksle et par ord med disse to karene

Du kan lykkes i spillet enten du er ond, god eller et sted midt i mellom, siden de eneste moralske rettelinjene til syvende og siste blir dine egne.

Skapt i ditt eget bilde…

Det som virkelig gjør Black & White unikt, og som ufravikelig har skylden for den enorme populariteten spillet har fått bare i sin første uke på markedet, er skapningen.

Som gud må du jo nemlig ha en jordlig manifestasjon…en hjelper, en håndlanger, en representant for din guddommelige allmakt, som folket kan forholde seg til – elske, eller kanskje frykte. Og her har Lionhead gjort en aldri så liten genistrek, ved å gi deg en helt egen skapning som du selv kan lære opp og utforme, i ditt eget bilde (ja, dette blir jo nesten bibelsk).

Tidlig i spillet får du en «valp». I første omgang står valget mellom en tiger, en apekatt, eller en ku(!). Senere kan du, hvis du ønsker – og har lastet ned de rette oppgraderingene fra Internett – skifte til gorilla, ulv, hest, isbjørn, skilpadde, eller en rekke andre festlige skapninger. Men uansett hvilken velger, begynner så den lange og festlige oppdragelsesprosessen.

Skapningen er nemlig programmert med en svært avansert kunstig intelligens, og det er du som må lære ham opp. Gjør han noe du vil han skal lære seg, er det opp til deg å belønne ham. Dette skjer ved å stryke ham på hodet og klø ham på magen. Når han er iferd med å gjøre ting du ikke vil skal bli en vane, setter du ham på plass med et par solide ørefiker.

En ung ape viser at han nettopp har gjort noe han er svært så fornøyd med.

Lærer du ham å sanke ved og korn, kan han hjelpe landsbyen med forsyningene. Vil du at befolkningen skal være redde – da jobber de nemlig hardere – kan du oppdra skapningen til å spise innbyggerne når han er sulten, eller løpe rundt og sette fyr på husene. Så og si alt det du selv kan gjøre, kan skapningen også lære, inkluderte å fiske, drive ballsport, danse, hive steiner, og spise folk.

Du kan også tvinge skapningen din til å oppføre seg snilt eller slemt, ved å bruke forskjellige «lenker» som du kan binde ham fast til trær eller bygninger med.

Etter hvert som det blir tydeligere hvilken personlighet skapningen din har, vil også utseendet tilpasse seg for å stemme overens. En ond og grusom tiger vil for eksempel ha mye større tenner, og en generelt mer skremmende holdning enn en snill utgave.

Det samme er forøvrig også tilfelle med ditt eget tempel. Har din guddommelig oppførsel vært gjennomgående ond, farges tempelet mer og mer blodrødt, får store torner på sidene, og omflakkes etter hvert av flaggermus. På samme måten kan hånden du bruker for å navigere deg rundt i verdenen med forandres fra en vennlig labb til en stygg klo.

Et mirakel!

En viktig del av det å være gud i Black & White, er å ha et stort arsenal med mirakler til rådighet. Disse gis kraft ved at folket hyller og tilber deg. Alternativt kan du velge å ofre folk og fe på alteret foran tempelet , hvis du lar din mørke side slippe frem.

Magiske skoger, styrkedråper, healing, tordenvær, flammer, eksplosjoner, usynlighet, mirakelmat…miraklene er mange, og finnes i forskjellige styrkegrader. Du lærer nye mirakler ved å tilegne deg nye folkeslag og landsbyer som undersåtter. Du kan også få nye triks som belønning for å utføre visse små «mini-eventyr» og oppdrag som er spredt ut gjennom spillverdenen.

Her gjelder det å være påpasselig med hva du gjør foran skapningen din, for han kan naturligvis også lære seg mirakler ved å se på hva du gjør. Har du først lært din aggressive og supervoldelige gorilla å kaste ildkuler, bør du sørge for å holde ham unna din egen landsby uten å bruke «vær-snill-lenken».

Black & White innfører også et nytt og spennende brukergrensesnitt, hvor du kan bruke din guddommelige hånd (muspeker) til å gjøre diverse «gestuser» på skjermen, som utløser de forskjellige miraklene, eller aktiverer lenkene til skapningen din. Kombinerer man tastatursnarvier med gestus-systemet, får man et lett navigerbart og forståelig måte å styre ting på, som tross alt er ganske viktig når man er gud.

Tigergutt vs. Dagros – dette blir blodig!

I guds navn…

Nå er du riktignok gud med liten g, fordi du slettes ikke er alene om folkets tro og frykt. Enten du spiller i story-modus, på nett, eller i «skirmish», vil du møte andre guder. Noen av disse vil være på din side, men andre vil være meget interessert i å erobre de innfødtes gunst. Og de andre gudene har naturligvis også sine egne skapninger, som du kan la din egen skapning utfordre til duell – da er det full kamp, så blod, værhår og mirakler flyr!

Mye av spillet består altså av å trene opp skapningen din, og å holde på troen hos befolkningen ved å gjøre guddommelige saker og ting som de lar seg imponere av, og å tilegne deg nye troende. Er du ond, kan du bruke mindre tid på å fø og ta deg av folket (bare bra å la de sulte og jamre litt), og mer tid på å skremme nabobyene til å tro på deg. Godsinnete guder vil på sin side oppleve at de har større innflytelses-sfærer og lettere for å bygge store og utstrakte landsbyer.

Det er et imponerende antall detaljer og fiffigheter i Black & White, som du ikke oppdager før du selv får satt deg ned i ro og mak med spillet- fra lysende ildfluer, animerte fossefall, og ensomme eremitter.

En morsom funksjon er at du kan la maskinen automatisk navngi landsbybegoerne med navn fra kontakregisteret ditt i Outlook, og i tillegg sjekke mail for deg mens du spiller – nye beskjeder dukker da opp fortløpende på skjermen, slik at du slipper å forlate Black & White for å sjekke inboksen.

Det er riktignok et par bugs i spillet, som kan føre til en og anne kræsj, og gjøre det vanskelig å komme seg online for å spille mot andre. Men Lionhead Studios er allerede i full gang med en oppdatering, som forhåpentligvis løser noen av problemene.

Vi kan ikke annet enn å anbefale Black & White på det varmeste, og mye kan tyde på at vi allerede i April sitter på en av de sterkeste kandidatene til Årets PC-spill 2001.

Går alt etter planen, kommer det også en Playstation 2-versjon i løpet av høsten.

Stikkord: pc_test, spilltester, testprodukt