Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Hardware skal stoppe kopiering

Programvare-beskyttelser blir alltid cracket til slutt. Microsoft, IBM, Panasonic, Sony og andre tungvektere er enige: måten å få bukt på piratkopiring ligger i modifisert hardware.

piratskalle

Brukere verden over fryder seg over å fritt kunne kopiere både musikk og filmer, enten de har lastet ned innholdet selv, eller kopiert fra noen i vennekretsen som har originalene.

Nye kopibeskyttelser og krypteringsalgoritmer blir uunngåelig satt ute av spill av ivrige hackere/crackere, og det er ikke vanskelig å forstå at platebransjen og filmindustrien er redde for å bevege seg inn på det farlige området som heter «digital distribusjon».

Microsoft vil tukle med kretsene

Microsoft jobber for tiden aktivt med alternative måter å forhindre kopiering på, og har allerede innført en mye omdiskutert hardware-basert kopibeskyttelse på sine nye Windows-og Office-produkter. Nå varsler selskapet at fremtidige versjoner av Windows Media Player også skal sjekke med maskinvaren din først, før den lar deg spille av eller kopiere musikk og video.

Målet er at plateselskapet da kan slippe sine CD-er i et kodet og ikke-kopierbart Windows Media Audio-format, som kun vil fungere med «sikre» versjoner av Media Player. Liknende løsninger vil også kunne benyttes for filmdistribusjon, ifølge en rapport fra Microsofts forskningsavdeling.

Men vil det hjelpe?

Riktignok er det jo tvilsomt om dette vil bremse den vanlige MP3-kopieringen av CD-plater, men Microsoft håper likevel at dette vil overbevise filmprodusenter og eiere av plateselskaper om at det faktisk er mulig å benytte Internett som salgskanal uten å bekymre seg for at innholdet havner på avveie.

Men så lenge det finnes gratis og lett tilgjengelig alternativer som ikke er beskyttet (MP3), er utfordringen desto større…

Flere andre store aktører har også tro på maskinvarebasert beskyttelse som den ultimate løsningen for å forhindre kopiering. Et av de mer aktuelle prosjektene for tiden er CPRM (Contene Protection for Recordable Media), med blant annet IBM, Matsushita, Toshiba og Intel i spissen.

Naturligvis blir alle slike forsøk på å kode begrensninger direkte inn i kommunikasjonsprotokollene for harddisker og andre lagringsmedia – eller til og med i prosessoren – møtt med stor skepsis blant brukerne.