Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Musikkskolen (4): Sampling

Det blir ingen super megahit uten godt råmateriale, og verden er full av god lyd å forsyne seg av. Hva risikerer du ved å tyvlåne litt her og der? Hvordan kan du skaffe deg samples på lovlig vis?

Sampling hovedbilde
TIL MUSIKKSKOLEN

For de som vil lage musikk på PC-en, men magler tilgang på et live-band og et profesjonelt opptakssutdio, er det vesentlig å bygge seg opp et privat lydbibliotek å jobbe med.

Sampling

Selve prosessen å overføre lyd fra en analog kilde til en fil på harddisken din kalles «å sample». De fleste av dagens lydkort har mulighet for å tilkobling av eksterne lydkilder, være det en mikrofon, CD-spiller, eller synthesizer.

For å ta opp lyden som kommer inn i lydkortet, brukes et hvilket som helst musikkprogram med opptaksmulighet, eller du kan rett og slett benytte deg av den innebygde opptaksfunksjonen i Windows (under Start -> Programmer -> Tilbehør -> Underholdning -> Lydinnspilling). Sample-kvaliteten er først og fremst avhengig av hvor god DA(Digital/Analog)-konverteringen er på lydkortet ditt.

Windows’ innebygde Lydinnspilling er et meget enkelt program for å sample.

Merk at flere og flere lydkort er utstyrt med digitale innganger, som gjør at du kan sample lyd fra lydkilder som har tilsvarende digitale utganger -med minst mulig tak av lydkvalitet.

Småteknisk…

Vi skal ikke gå så veldig nøye inn på den tekniske teorien bak samplingsprosessen, men det er likevel viktig å være kjent med et par nøkkelbegreper: bit-dybde og samplingsfrekvens.

Kort forklart, så er både bit-dybde og samplingsfrekvens betegnelser på hvor mye data som brukes for å analysere og lagre de analoge lydsignalene, noe som følgelig har direkte innvirkning på lydkvaliteten.

Samplingsfrekvensen beskriver hvor mange målinger som gjøres av lyden hvert eneste sekund – jo høyere samplingsfrekvens, jo mer nøyaktig digital gjengivelse av den analoge lydkilden får du når du sampler. Vanlig tale over en telefonlinje er et godt eksempel på lydkvaliteten når du sampler med en frekvens på 8 kHz. Standarden for CD-kvalitet ligger på 44,1 kHz. På DAT (Digital Audio Tape), som ofte benyttes i profesjonelle musikkstudioer, er samplingfrekvensen 48 kHz.

Bit-dybden sier noe om nøyaktigheten og størrelsen på hver av de overnevnte målingene. Jo høyere bit-dybde, jo mindre støy og mer korrekt gjengivelse får man av det opprinnelige signalet. 16-bits lydfiler har blitt en almen standard, og brukes blant annet på CD.

Med andre ord: hvis du jobber opp mot å brenne musikken din på CD, er du sikret høyest mulig kvalitet ved å sørge for at alle lydene dine er samplet i mint 16-bit, 44.1 kHz.

En del dyrere lydkort håndterer nå samplingfrekvenser på opptil 96 kHz, og 20 eller 24 bit. Noen vil argumentere med at du alltid skal sample med høyest mulig kvalitet, men vær klar over at harddisken din kan fylles opp farlig fort…

Ikke fritt frem

Begrepet «å sample» brukes også om det å ta en liten lydsnutt fra et eller annet sted og bruke det i ny sammenheng i sin egen musikk. Det kan for eksempel være fristende å klippe ut et par vokal-strofer fra en a capella-innspilling med Alanis Morisette, for å bruke i en egen house-låt – men dette er noe du IKKE bør gjøre sånn helt uten videre.

Det aller meste av både kommersiell- og ikke-kommersiell musikk er nemlig beskyttet, og kan ikke brukes uten at du først klarerer det med rettighetshaveren. I tilfellet Alanis Morisette vil dette være plateselskapet hennes, og det skal nok en del korrespondanse og velvilje til før du får de rette tillatelsene derfra.

Så hva hvis jeg sampler Alanis likevel?

Såfremt du bare lager musikk for deg selv og vennene dine, er det lite trolig at uklarert sampling vil få konsekvenser. Men hvis du skulle finne på å gi ut musikken din kommersielt, stiller du deg svært lagelig til for hogg fra artister eller plateselskaper som vil finne på å saksøke deg for alt du er verdt.

Fatboy Slim har blitt mangemillionær på å sample andre artister – ofte uten å be om tillatelse fra rettighetshaverne.

Hovedregel er at all musikk som du sampler fra andre steder, så fremt det ikke er snakk om musikk som tydelig er copyright-klarert. Dette gjelder også sampling fra filmer, TV-produksjoner, og radiosendinger.

Likevel er det jo en kjennsgjerning at det mange rapper litt lyd her og der, særlig fra gamle og mindre kjente plater og filmer, selv om de ikke har tillatelse til det. Skulle du mot formodning velge å gjøre noe slikt, må tipset da bli å sørge for å forandre så mye på de lydene du bruker (f.eks med effekter), slik at de ikke lenger lar seg identifisere med originalkilden.

Norman Cook (Fatboy Slim) legger for eksempel ikke skjul på at han stadig bruker masse sampler som ikke er klarerte, og at han rett og slett satser på at ingen klarer å kjenne de igjen. – gjør de det kan han risikere store brist i inntektsflommen fra platesalget sitt.

Billig eller gratis sampler

Internett er en utømmelig kilde til sampler, selv om du også der ikke bare kan rappe som du vil og fremdeles ha loven på din side.

Derimot finnes det steder hvor samplene ligger ute helt gratis, og klarerte for bruk av alle som skulle ønske det. Et eksempel på en slik gratis online samling finner du på samplenet.co.uk.

Ellers selger både eJay og Sonic Foundry CD-plater med looper og sampler på til relativt lav pris. Disse er først og fremst beregnet for bruk på disse selskapenes musikkprogrammer, som Dance eJay, HipHop eJay, Techno eJay, og Acid Style-serien, men er i prinsippet vanlige .wav-filer som kan benyttes i de fleste programmer.

Sample-CDer

Vil du ha en lettvint måte å skaffe deg nye lyder, instrumenter og looper på, og fremdeles være helt sikker på at du har loven på din side, så er sample-CDer et seriøst alternativ. Lydene er som regel av veldig god kvalitetet, og kan ofte stikkes rett inn i musikkstykkene dine uten så altfor mye arbeid .

Produsentene av disse CD-ene er gjerne profesjonelle musikere, som tilbyr sine innspillinger og produksjonsferdigheter til andre…riktignok for en pris. Sample-CDer koster nemlig som regel en god del penger, og brukes nok derfor mest av produksjonsselskaper og kommersielle studioer. Likevel skal man ikke undervurdere verdien av en slik lydsamling også for hobbymusikeren, i det minste hvis man har kommersielle ambisjoner med musikken sin.

Lyden på CD-ene kan være lagret på mange forskjellige måter, enten som vanlig lyd, som .wav-filer, eller i diverse formater tilpasset individuelle samplere.

Merk at når du kjøper en sample-CD kjøper du ikke eier-rettighetene til lydene. Du kjøper kun étt stk. brukerlisens for produktet. Dette betyr at du kan bruke CD-en som du vil i egne produksjoner, men at det er forbudt å låne den bort til venner. Hvis andre vil bruke lydene, må de selv kjøpe en egen lisens på produktet. Teoretisk sett kan du selge CD-en til noen andre, men dette krever at du samtidig sletter alle forekomster av lydene fra dine egne systemer – inkludert alle utgivelser som inneholder spor av sample-CDen, noe som naturligvis fort kan bli svært upraktisk, for ikke å si umulig.

ITavisen.no har tatt en nærmere titt på tre tilfeldig utvalgte sample-CDer fra norges største importør og forhandler, Midi Music (tlf. 9779 9779) . Naturligvis er det vanskelig å komme med en objektiv vurdering av et slike produkter – en dyktig produsent kan godt lage fantastisk musikk med et lydutvalg som andre ville anse som ubrukelig. Derfor ber vi leseren ta følgende vurderinger som en lett veiledning, og ikke som en definitiv dom over disse produktene.

40 oz of phat slammin’ Hip Hop

Pris: 796,- (vanlig audio CD) / 1595,- (CD-ROM for Akai S1000)

Dette er en samling av funky «Old School»-sampler, og gir deg over en time med byggeklosser for å bruke i Rap, Hip Hop, R&B, Acid Jazz, og lignende stilarter. Hovedsaklig er det snakk om basslinjer, gitar-riff og trommelyde (både lopper og enkeltsampler), men også brass, scratching og andre lyder.

Lyden er stort sett gode og spennende. Noen har relativt tunge effekter lagt på mens andre er «tørre». Helhetsinntrykket er at dette er en god «alt-i-ett» pakke for de som mangler et grunnleggende lydbibliotek for denne typen lyder.

Steve Gadd Drumscores

Pris: 870,- (audio CD) / 795,- (CD-ROM med .wav-filer) / 1750,- (CD for Akai S1000 eller EMU EIII)

Den profesjonelle trommeslageren Steve Gadd har spillt inn 700 klipp, alle av høy kvalitet og innen en rekke forskjellige sjangere. Du får looper over flere takter, fills, og enkeltsampler.

Det er ingen tvil om at Gadd er en dyktig trommeslager, og for «live»-lyd på trommesporet ditt er det mye godsaker å boltre seg i på denne CD-en.

XX-Large Most Wanted

Pris: 795,- (audio CD) / 1.395,- (CD-ROM for Akai S1000, Roland, og DigiDesign)

Gamle analoge trommemaskiner er fremdeles populære som aldri før, og her har du to hele CD-er fylt til randen med over 2500 opptak fra 37 av originale klassiske trommeboksene. Loopene er i forskjellige hastigheter, fra 80 til 160 BPM, og samtlige høres -som forventet- veldig analoge ut.

En grei og omfattende samling for de som ikke vet å skaffe seg slike trommelyder fra andre hold, og et velegnet utgangspunkt for å klippe og sette sammen i nye kombinasjoner.

Lykke til med samplingen!