I bredbåndsmeldingen som ble presentert i fjor fikk regjeringen tilslutning til at utbyggingen av bredbånd skulle utføres av kommersielle aktører. Staten skulle ikke finansiere en kabelmeter, men kun legge forholdene til rette som det ofte heter.
Denne uken arrangerte SINTEF et seminar om den nye bredbåndvirkeligheten. Statssekretær Roger Ingebrigtsen i Kulturdepartementet var regjeringens utsendte, og han skulle snakke om hvordan regjeringen ser for seg utbyggingen av bredbånd i Norge.
Verne det gode gamle
– En av mine konklusjoner er et norsk barne-TV skal overleve den nye teknologien. Ny teknologi må ikke fortrenge det gamle og gode. Vi er flinke til å benytte ny teknologi, men får lite ut av det rent næringsmessig. Det er svært lite av norsk eksport som er teknologibasert og det må vi gjøre noe med, mener Ingebrigtsen.
I løpet av 2004 mener regjeringen at mesteparten av Norges befolkning skal ha bredbånd. I bredbåndsmeldingen skrev de at utbyggingen først og fremst skal utføres av kommersielle aktører, og at Regjeringens intensjon er å legge forholdene til rette.
Annonse
Skal stimulere
– Vi skal skaffe folket bredbånd innen 2004. Arbeidslinjen er at offentlig sektor ikke skal bygge bredbånd, men at det offentlige skal sørge for at det blir bygget bredbånd gjennom å etterspørre bredbåndstjenester.
Blant annet vil man gi midler til sykehus, bibliotek og kommuner. Hvis vi etterspør via kommunale institusjoner tror vi kommersielle bredbåndsaktører vil komme inn i disse markedene, sier Ingebrigtsen.
Men selv om det offentlig skal tilrettelegge bredbånd, kunne ikke Ingebrigtsen vise til konkrete tiltak de har gjort. 350 millioner kroner er satt av i dette årets Statsbudsjett, men han kunne heller ikke fortelle hvordan disse midlene er brukt eller skal brukes.
– Blant kommende tiltak er å oppfordre til interkommunalt samarbeid, sier statssekretæren.
Kjenner ikke utbyggingstakt
Det som Næringsdepartementet jobber intenst med i disse dager, er å finne ut hvor langt utbyggingen er kommet. Ingen offentlige instanser har i dag anelse om nåværende bredbånd, eller de som er under planlegging.
– Bredbånd kan være hva som helst, levende lyd og bilde, uinteressant hvordan det skjer. Vi skal ikke bygge, men stimulere etterspørsel. Vi tror også det er viktig å stimulere konkurranse. Liberalisering av telemarkedet har gitt billigere teletjenester.
– Vi må bruke teknologien til å få ut det som er felles som språk , norske filmer som distribueres ut. I nye kanaler er god bredbåndspolitikk en god kulturpolitikk, innhold må ha større fokus, er Ingebrigtsen sitt budskap.
Innhold – ikke utvikling
I følge statssekretæren må kulturpolitikken inn i bredbåndsbegrepet. Han bruker her det digitale bakkenettet som eksempel på et område der det offentlige skal bidra mer aktivt.
Også her understreker han hvor viktig det er med et innhold som gjenspeiler norsk kultur og at det derfor er riktig å gi TV2 og NRK støtte til å kunne tilby god norsk innhold.
– Kulturpolitikken må inn i bredbåndsbegrepet. Derfor er vi villig til å gir TV2 økonomisk håndsalg til å delta. Ønsket er også å gi mer penger til norske filmer som kan sendes i nettet i fremtiden.
– Mener du at Regjeringens intensjon om å tilrettelegge for bredbånd er oppfylt?
– Ja, intensjonen er oppfylt. Skal det vise seg at noen områder ikke dekkes, da skal fellesskapet gå inn, uttaler Ingebrigtsen.
Annonse
