Surfing H30 er det første surfespillet på Playstation 2. Det hele går ut på å surfe rundt på bølger som visstnok er konstruert ved hjelp av svært avanserte algoritmer, men som egentlig ser ganske alminnelig og kjedelige ut. Mens du holder på, samler du poeng ved å kjøre på store kuler (?) i diverse farger, og hvis du er skikkelig heldig får du kanskje til å gjøre et og annet triks som også øker poengsummen din.
Etter hvert som du fullfører løp, får du tilgang til nye surfere med forskjellige egenskaper – noe du knapt vil merke noe til siden kontrollsystemet likevel er så klønete.
Du styrer surferen din ved å bruke begge analogstikkene, og L1/L2 og R1/R2-knappene for å trikse. Venstre analogspake representerer fronten på brettet, og høyre er bakendenen. Ved å trykke ned på spaken legger du trykk på brettet, trykker du ned fronten får du mer fart, og trykker du bak bremser surferen. Det høres kanskje ut som en grei løsning, men det er så og si umulig å få brettet til å bevege seg som man vil (akkurat som i virkeligheten, med andre ord).
Hvor er leken?
Såvidt jeg vet selges Surfing H30 andre steder i verden med et lite mini-surfebrett inkludert i pakken, som man kunne sette over begge analogspakene – kanskje blir styringen litt mer intuitiv med en slik dings montert, men fortsatt lider dette spillet av at det rett og slett ikke er moro.
Annonse
Det er vanskelig å si noe pent om Surfing H30, og det måtte i såfall være at musikken som går i bakgrunnen passer godt til et spill av denne typen.
Spillet er riktignok utfordrende og vanskelig, noe som ofte er positivt, men her er følelsen av tilfredshet når du til slutt får til å gjøre et og annet triks er rett og slett ikke tilstede – ikke minst på grunn av lite gjennomtenkte kamervinkler.
Et surfespill burde vært kult. Det kan man dessverre ikke kalle Surfing H30.
Annonse
