Hopp til navigasjon Hopp til innhold

SPILLTEST: Mechwarrior 4 – Vengeance

Hvor ofte har du vel ikke drømt om å tråkke rundt i flere hundre tonns store kampmaskiner av ekte transformers-kaliber?! Ikke det…? Vel, tøft er det uansett!

Det er ingen tvil om at MW4: Vengeance er det desidert lekreste spillet i Mechwarrior-serien, og de enorme drapsmaskinene har aldri sett mer livaktige og skremmende ut. Med et 30-talls oppdrag i over et dusin forskjellig friluftsarenaer, er det nok av ødeleggelse og brennende metall å boltre seg med.

For de som ikke er kjent med Battletech-konseptet, kan vi røpe at handlingen utløper seg i en futuristisk og krigsherjet fantasiverden, hvor det utkjempes brutale kamper ved hjelp av gigantiske maskiner; BattleMechs. I hver BattleMech sittter det naturligvis en pilot, og det er her du som spiller kommer inn i bildet.

Mekking

Det er over et dusin forskjellige BattleMechs man får muligheten til å kjøre i løpet av spillet, alle med sine egne egenskaper, våpenkonfigurasjoner, og muligheter for tilleggsutstyr.

Er du ikke fornøyd med oppsettet som foreslås av mechanikeren din, kan du skreddersy din BattleMech før hvert eneste oppdrag. Og her kan du tilpasse det meste, fra valg av kamuflasjemaling til hva slags styrke du skal ha på laservåpenet og hvilket beskyttende materiale som skal bygges inn i de forskjellige «kroppsdelene».

Seek & Destroy

Historien drives videre først og fremst gjennom en serie videosnutter mellom oppdragene, litt i samme stil som Red Alert – bare i mindre format. Det er jo fornøyelig nok, men det er først og fremst det som skjer ute på slagmarken som er interessant.

Oppdragene består som regel enten av å utforske et område, ødelegge et eller annet, eller å beskytte dine egne dropships og baser mot angrep fra fienden.

Ødeleggelsesfaktoren er høy, og det er viktig å holde tunga rett i munnen. Før du vet ordet av det er du tom for både raketter og patroner til maskingeværene, og da er det bare de trege strålevåpnene som gjenstår.

Det er opp til deg hva slags taktikk du vil utnytte deg av. For eksempel kan du holde stor avstand mellom deg og fienden mens du avfyrer serie på serie med langdistanseraketter i deres generelle retning. Du har ofte også et par andre BattleMechs med på laget ditt, som du kan kommandere og utstyre med det du vil av tilgjengelig våpen og utstyr.

Incoming!!!

Ta staken i egne hender

Det er ingen spøk å ha kontrollen over en så kompleks maskin som en BattleMech, og nybegynnere vil nok ha litt problemer med å «bli ett med maskinen» i startfasen. Det er et utall av forskjellige våpengrupper som kan avfyres, man kan zoome inn siktet, avfyre rakettmotorer for å oppnå noen sekunder i luftig svev, og du har alskens waypoints og målsøkingsfunksjoner som skal styres.

Det som likevel tar mest tid å venne seg til, er at overkroppen på en BattleMech kan kontrolleres mer eller mindre uavhengig av hvor bena skulle springe eller vende seg. Når man i tillegg kan snu på hodet til piloten for å se seg rundt, opplever man fort at det blir litt vanskelig å orientere seg. Det anbefales derfor på det sterkeste at man bruker en joystick som man kan vri på fra side til side, i tillegg til å helle i de vanlige åtte retningene.

Sidewinder Force Feedback 2 er som skapt for å styre de enorme maskinene (det gynger til og med frem og tilbake på stikka for hvert skritt ‘Mech-en tar)…men hvorfor i all verden har dere ikke lagt ut en ferdigoppsatt FF2-profil for MW4 da, Microsoft?!

Krigen pågår både i snø, ørken, og fjellandskap av ymse slag.

Holder mål

Mechwarrior 4 er en oppslukende og intens kampopplevelse, hvor fingeren din sjelden forlater avtrekkeren. Det hele kan kanskje bli litt repeterende og ensformig etter hvert, men heldigvis er det også lagt inn full støtte for å spille mot andre over lokalnett eller Internett i missions av eget design.

Likevel, dette er et spill som vil holde fan av sjangeren underholdt i lang tid. Har du først har klatret ombord en ‘Mech blir det vanskelig å hale deg ut igjen…

Stikkord: pc_test, spilltester, testprodukt