SPILLTEST: No One Lives Forever

Du spiller Cate Archer – sexy, smart og vittig superagent (aka. The Operative). Som en barmfager versjon av James Bond får du i oppdrag å (gjett tre ganger) redde verden fra sikker undergang i hendene på maktsyke og psykotiske terrorister.

Historien er underholdene, og inneholder flere overraskende vendinger og en håndfull skurker som kunne vært tatt rett ut fra den klassiske crazykomedien Top Secret (med unge Val Kilmer i hovedrollen).

Ah…det gode liv

Som vi alle vet, så består hverdagen for hemmelige agenter av å fyke rundt mellom eksotiske og spennende reisemål for å ta livet av skurkenes imbesile håndlangere og sprenge diverse hemmelige baser i luften.

Annonse

No One Lives Forever (heretter NOLF) stiller med et imponerende arsenal av spennende destinasjoner, og uten å gi bort for mye av handlingen kan vi røpe at du får utprøvd dine agentferdigheter både på land, under vann, i fritt fall, på snøscooter, på motorsykkel, på tog, i fly og til og med i verdensrommet.

Foruten stor variasjon i omgivelsene, får du også masse fiffig utstyr å leke deg med. Våpnene er i og for seg passe standard, men ingen hemmelig agent er jo komplett uten gadgets: eksplosiv lipstick, infrarøde briller, robotpudler (!)…i løpet av spillet er du jevnlig innom utstyravdelingen på hovedkvarteret for å motta det siste innen spionteknologi.

Cate Archer var alltid god på bunnen.

Og selv om mange av dingsbomsene faktisk ikke har de helt enorme anvendelsespotensialene i “felten”, så gir det litt mer liv og bidrar til å sette den riktige stemningen.

Yeah baby, yeah!

Grafikken I NOLF er god, animasjonene er bedre, og det hele føles som om du er midt inne i en “Austin Powers”; om ikke helt realistisk, så i hvert fall fargerikt.

En liten nyhet er at hvis du skyter noen som står på en avsats, eller bak et rekkverk, så faller de gjerne over gjerdet, eller snubler halvdøde ned trappeoppganger.

Deus Ex har satt standarden for førstepersons actioneventyr i år. Ingen har klart å levere den samme oppslukende og varierte spillopplevelsen i denne typen spill, og det gjør heller ikke No One Lives Forever.

En haggis-spisende, sigarrøykende, skjørtebærende, skjeggbefengt skurk.

Til det er oppdragene for lineære, og selv om det er lagt opp til at man skal kunne snike seg rundt litt. Det blir for mange tilfeller der det er mye lettere å skyte seg gjennom brettene mens man gir blanke i de ulende alarmer.

Men det NOLF mangler på interaktivitet kompenseres det rikelig for på humorsiden. Du vil ta deg selv i å stoppe og lytte til de vittige samtalene mellom vaktene som står og kjeder seg rundt neste hjørne, og faktisk få samvittighetskvaler når du tilslutt blir nødt til å hoppe frem og tømme maskinpistolen din i dem.

Forøvrig er spillet fullt av gullkorn-kommentarer, fra The Operative selv, men også fra mange av “statistene”. Stemmene er også særdeles velspilt; om enn så klisjé (I Østerrike snakker naturligvis alle som Schwarzenegger).

Rørt og ristet

Når du til slutt har spilt gjennom eventyret, kan du prøve deg i multiplayer mot opptil 16 motstander, men ikke vent deg det helt store her – NOLF er først og fremst en solo-opplevelse, og for flerspillermoro finnes det nok bedre alternativer.

Det er ikke ofte vi ser dataspill av dette kaliberet. No One Lives Forever er full av sprudlende humor og sprek grafikk, og er såpass langt og variert at du nok også vil ha langsiktig glede av spillet.

I 10 000 fots høyde uten fallskjerm er det viktig å holde hodet kalt…hmmm, lurer på om han der har bruk for ryggsekken sin?

Annonse
Annonse