Annonse


SPILLTEST: Escape From Monkey Island

Forventningene til Monkey Island-spillene har vært store helt siden det første spillet gjorde kjempesuksess verden over. Stikkord har hele tiden vært intelligent humor, tegneserieaktig grafikk, diverse konkurranser av latterlig karakter, og problemer med så teite løsninger at de nettopp derfor blir morsomme.

Sikrer konseptet

LucasArts har vært tatt veldig få sjanser i utviklingen av Escape From Monkey Island, vel vitende om at fansen sannsynligvis ville rase hvis konseptet forandrer seg vesentlig fra det de tre tidligere 3 titlene (man kan jo trekke paralleller til Star Wars Episode 1, også en Lucas-produksjon).

Suksessformelen blir heldigvis gjentatt med stort hell, men uten de store overraskelsene.

Den store nyheten

Den store nyheten i Escape From Monkey Island (heretter EFMI) er 3D-grafikk. Alle karakterene i spillet er modellert og animert i 3D, noe som først og fremst har resultert i mer livaktige animasjoner og den beste lipsync-en jeg har sett i et dataspill. Guybrush Threepwood

Annonse


Sistnevnte bidrar godt til å forsterke effekten av de geniale skuespillerne som har gitt morsomme stemmer til samtlige av personlighetene i spillet.

Detaljer mangler

Ulempen er at 3D-figurene mangler detaljer, og blekner litt i forhold til kompleksiteten man finner i andre 3D-akselererte spill på markedet i dag. Men dette er ikke noe stort problem, og er på mange måter også med å forsterke tegneserie-stilen i spillet.

Nå er det riktignok et par år siden jeg spilte Monkey Island 3, men bortsett fra den lille ekstra dimensjonen i grafikken er det egentlig ikke mye som skiller de to siste spillene i serien…bortsett fra nye vitser, gjensyn med en del personligheter fra de første spillene, og nye skurker (slapp av, gode gamle LeChuck er også med).

Og hva mer kan man egentlig ønske seg? EFMI har timesvis med latter, glede og frustrasjon å friste med…og ikke noe er som en god runde Insult Sword-Fighting.

Sverdkamp
Guybrush snur det andre kinn til…

Velkjent handling

Handlingen følger også et velkjent mønster: vår antihelt Guybrush Threepwood må samle sammen et mannskap, skaffe til veie ei skute, og så seile rundt og besøke diverse varenavnregistrerte karibiske øyer mens han kjemper mot kommersialisering, byråkrati, australske eiendomsmeglere, vandøde sjørøverkapteiner, og latinamerikanske stupemestere (!).

Playstation neste?

Muspekeren har har nå forsvunnet helt fra grensesnittet, slik at man kan kontrollere alt handlingen eksempel med, for eksempel, en gamepad joystick (aner vi en kommende Playstation-utgave av EFMI?).

Uheldigvis har det samtidig blitt litt klønete å styre lille Guybrush, som har en tendens til å spasere og vende seg som han vil. Kombinert med til tider kataleptiske skifter av kameravinkel kan dette føre til at et visst savn etter det gode gamle SCUMM(TM)-systemet.

Små skjønnhetsfeil til side, så sklir EFMI uansett lett inn i rekken av klassikere fra LucasArts, og gjør ikke annet enn å styrke selskapets posisjon som verdens beste utviklere av Adventure-spill.

Annonse