Ruud hevder i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv at »forbrukerne lar seg lokke til investere i ISDN, deretter ADSL for så å måtte kjøpe ordentlig bredbånd» senere. Minimumskravet til bredbånd er 2 megabits per sekund (mbps), mener Ruud.
– Dette er en heller meningsløs diskusjon. For det første har ikke Telenor begynt å markedsføre ADSL til forbrukerne ennå, og dessuten er DSL-teknikken skalerbar slik at den også kan tilfredstille Ruuds krav – om forbrukerne ønsker det,, sier Jan Edvard Thygesen i Telenor Telecom Solutions, som er i ferd med å rulle ut ADSL til store deler av landet.
Offisiell definisjon?
Ruud viser til at i Sverige vil «enkelte markedsaktører sannsynligvis bli pålagt ikke lenger å bruke begrepet bredbånd om denne typen teknologi» (ISDN og ADSL, red. anm.) EU har også en slik definisjon til vurdering, hevder han.
«Myndighetene bør snarest vurdere å sette en presis definisjon på hva bredbånd egentlig er», skriver Ruud.
Annonse
– Vi er ikke så opptatt av hva forbindelsen kalles. Bredbånd er en gammeldags betegnelse som egentlig hører hjemme i den analoge verden. ISDN har gjort Norge til verdensledende
når det gjelder internett-tilknyting, og utrullingen av ISDN har klargjort nettet for ADSL. Etterhvert vil nye DSL-teknologi gi stadig bedre kapasitet, sier Thygesen.
ADSL vil i løpet av høsten bli introdusert på privatmarkedet med kapasitet på 384 til 1024 kilobits inn til forbruker og 128 til 256 kbps ut. Bredbåndsfabrikken markedsfører et tilbud på 10 mbps begge veier med mulighet for oppgradering til 100 mbps.
Se også ITavisens Bredbåndsguide og tema om bredbånd.
Annonse
