Hopp til navigasjon Hopp til innhold

– Skivebom av Økokrim

Økokrim vil kreve at alle nettbrukere må identifisere seg for å få bukt med kriminaliteten. I tillegg vil de forby anonyme mobiltelefoner og ha forbud mot salg av anonyme kontantkort. – Nå skyter Økokrim kraftig over mål, sier Per Morten Hoff i IKT-Norge.

Hoff, PerMorten
Førstestatsadvokat Inger Marie Sunde mener at kriminaliteten på nett har blitt så stor, at alle nettbrukere må identifisere seg. Får Økokrim det som de ønsker, skal all surfingen du foretar på nettet bli registrert.

Identifisering gjennom elektronisk kort

Sunde ser for seg at alle som bruker Internett må identifisere seg gjennom å bruke et elektronisk kort. Økokrim ønsker også at internettkafeer og andre steder der det er mulig å koble seg på nettet, må loggføre hvilken sider kundene har vært på. Loggene skal politiet ha krav på å få utlevert.

I tillegg vil de heve strafferammen for datainnbrudd, forby anonyme mobiltelefoner og innføre forbud mot salg av anonyme kontantkort.

IKT-Norge vil kjempe mot

– Dette er helt på trynet. Her har Inger Marie Sunde bommet totalt, er leder i IKT-Norge, Per Morten Hoff, sin umiddelbare kommentar, da ITavisen forteller om utspillet. Han lover på det sterkeste at IKT-Norge vil gå i mot dette.

– Skulle dette gå gjennom er det et sterkt inngrepen i privatlivet. Jeg må få lov å besøke hvilket nettsted jeg ønsker, så lenge jeg holder meg innenfor norsk lov.

Hoff er også ganske sikker på at dette strider i mot EU-direktivet om privatliv, som nylig ble vedtatt av EU, og som også vil være en del av norsk lov fra nyttår. Direktivet er allerede vedtatt.

Som Hoff også påpeker, er det ikke vanskelig å spore en person på nettet med de rette midlene, ved hjelp av IP-adresser.

– Det er kun en ting jeg støtter i dette utspillet. Det er at strafferammen for datainnbrudd heves, sier Hoff.

Utspillet var ventet

Datatilsynet har heller ikke hørt om utspillet da ITavisen tar kontakt, men uttaler at de har ventet på dette utspillet fra Økokrim.

– Men jeg tror dette kan være i konflikt med det nye Teledirektivet, sier informasjonssjef Anne Lyseggen i Datatilsynet. Hun uttaler at dette er større inngrepen i persondata enn dagens praksis, og at teleoperatørene neppe vil hilse forslaget velkomment.

– I dag setter politiet i gang overvåking etter å identifisert en mistenkt. Det er ikke gitt at det gis tillatelse til generell overvåking, sier Lyseggen.

Viktig med anonyme alternativer

Tidligere i år ble Datatilsynet kontaktet av en operatør som følte seg presset av myndighetene til å gi opp anonyme tjenester og sette som vilkår for bruk av tjenesten at man registrerer seg som kunde.

– I denne sammenhengen mener vi at norske telemyndigheter bør være mer aktive i sin oppfordring til teleoperatørene og bidra til at teleoperatørene skal kunne tilby anonyme alternativer til sine kunder, uttalte rådgiver i Datatilsynet, Knut-Magnar Aanestad den gangen.

I EU-direktivet om behandling av personopplysninger og vern av privatlivets fred innen telekommunikasjonssektoren, sies det i fortalen at medlemslandene skal oppfordre til at det innenfor telekommunikasjonssektoren utvikles anonyme alternativer.