Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Har vi bruk for bredbånd?

Selv om det er en enorm oppgave å bygge infrastrukturen som trengs for bredbåndsnettene i Norge, blir den største utfordringen å fortelle befolkningen at de har bruk for bredbånd. Det er det bare nye tjenester som kan gjøre.

bredb-konv
KOMMENTAR: Det er lett å selge meg bredbånd. Jeg har opplevd lynhurtig og alltid oppkoblet Internett-aksess fra Holmlia kabeltv, via internettaksess til først Telenor Avidi og seinere Tele2.

En drøm på 250-350 kilobit/s og selv om det ikke kommer inn under de akademiske bredbåndsdefinisjonene, var det helt klart nok for de tjenester som hittil har vært å finne på nettet.

Ulike behov

Det er ikke lett å selge bredbånd til alle. Faktisk tror jeg ikke den alminnelige mann og kvinne i stua helt forstår at hun har bruk for bredbånd. Nå kan det selvsagt innvendes at den gjennomsnittlige person ikke fins, og det er helt riktig. Det vil være ulike behov som må mettes.

Telenors konserndirektør Jan Fredrik Baksaas sa da DnB og Telenor lanserte sitt felles innholdsselskap følgende (fritt sitert etter hukommelsen): »Det snakkes alt for mye om at vi må bygge ut bredbånd. Det vi trenger er tjenester som folk trenger som utnytter bredbånd. Da vil infrastrukturen komme som en naturlig følge av etterspørselen etter tjenestene.»

Jeg tror Baksaas har helt rett. De fleste bredbåndsaktører, i hvert fall de som retter seg mot privatmarkedet, sier i intervju etter intervju at de på sikt ikke forventer å tjene sine penger på å transportere data for folk. Det er der tilbydere av leide linjer og hurtig Internett-tilgang tjener penger i dag. Det er tjenestene de skal tjene på i framtida. Men hvilke tjenester?

Utvikler tjenester

Telenor har forstått problemet og jobber iherdig med å få samarbeidspartnere til å lage tjenester som kan selge bredbånd for dem. At vi fortsatt venter på at selskapet skal begynne å tilby ADSL henger nok sammen med at de ikke har noe å selge denne bredbåndtilgangen med. Til det trengs tjenester, et innhold å tilby.

Når det gjelder ADSL er dette en teknologi som kan gi hurtig Internett-aksess i forhold til i dag, men i første omgang neppe mer enn opp mot 1,2 megabit/s inn i huset. Det holder ikke til å sende video på bestilling, en typisk første-tjeneste for bredbåndsoperatører.

En læreprosess

Å selge inn konsepter om å velge selv hvilken idrettsgren man skal se på via menyen på TVen under de totalt kaotiske sendingene fra friidrettsmesterskaper eller å ha et lite vindu der kamerabildene fra målet til arvefienden alltid står oppe, er lett å selge inn. På kjøpet kommer da videotelefoni og andre tjenester som kanskje vil bli hyppigere brukt.

Bruk av bredbånd kommer til å bli en læreprosess, der befolkningen må bli presentert for helt nye muligheter som skal bli behov. Og til slutt skal de også lære å betale for behov som de ikke visste at de hadde.

Vi spår en god høst, eller rettere sagt vinter og vår for kreative reklamefirmaer som skal hjelpe bredbåndsaktørene til å markedsføre noe svært mange i IT-bransjen og på bedriftmarkedet er opptatt av, men som Kari og Ola hjemme i stua foreløpig ikke har lært seg å stave: bredbånd.

Stikkord: Mobil