Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Mobilfeber uten ende

Nordmenns mobilfeber viser ingen tegn til nedgang. Tvert imot: i juni blir salgsrekordene slått, selv om ”alle” allerede har mobiltelefon.

Nærmere en million nordmenn vil bytte mobiltelefon årlig. Nærmere 100.000 nordmenn vil ha det siste av det siste. Og med gprs og umts i løpet av neste år vil de få stadig flere grunner til å skifte ut mobiltelefonen de kjøpte for noen måneder siden.

Hundretusener gamle telefoner ligger glemt i skuffer og skap. Nye modeller kommer så raskt at store partier av nesten nye telefoner dumpes i Russland og andre land med mindre kjøpekraft.

Mobilfeberen har ridd Norge, siden Lillehammer-OL i 1994, da det for alvor gikk opp for de fleste at det trådløse samfunn er for alle. Dekningsgraden i hele befolkningen nærmer seg nå 70 prosent, en av de høyeste i verden, og i de mest mobil aldersgruppene – som tenåringer – er den over 90 prosent.

Avtar ikke

Da skulle man tro at salgsveksten ville avta, men det gjør den ikke. Flere distributører og kjeder melder om salgsrekorder før sommerferien setter inn og det norske folk drar ut i solen med mobil tilgjengelighet som minimumskrav i feriebagasjen.

– Vi slår salgsrekorden i juni. Markedet er nærmest sjokkerende, sier administrerende direktør Jan Gunnar Næss i Dangaard International Norge.

– Vi regner med å slå rekorden fra i fjor sommer, sier markedsdirektør Trygve Moe i Expert Norge AS, som driver elektrokjeden Expert.

– Sommersalget overgår våre forventninger, som var høye på forhånd, sier markedsdirektør Jim Carlsen i Klart Svar.

En million vil bytte

Mobilbrukerne bytter hyppigere, de blir yngre og yngre og de stiller stadig større krav til utstyr og funksjonalitet. De er også villig til å betale hva det koster for å være med i den mobile eliten. Den mobile ”lifestyle” regjerer blant de mest konsumkåte og reklamepåvirkelige.

Markedet er med andre ord ikke mettet, men nærmest umettelig. Nysalget åpner for yngre og yngre kunder.

– 13-14-åringene er en voksende kundegruppe, sier Moe, som også ser tegn til at eldre, og mindre mobile aldersgrupper melder seg på mobilkjøret. Kanskje de vil ha sms-meldinger fra barnebarna?

Men en stadig større del av salget er utskiftning av gamle telefoner.

– Før anslo vi i bransjen at 20-25 prosent av brukerne kjøpte ny telefon hvert år. Nå tror jeg denne gruppen utgjør 30-40 prosent, sier Næss.

Om man regner nærmere 3 millioner mobilbrukere i Norge, betyr det at omtrent en million nordmenn vil bytte ut sin mobiltelefon en gang i året. Det høres unektelig mye ut, men med en så høy penetrasjon er det ingen annen forklaring på at salget fortsatt øker.

Motebevisst

Men også i mer modne aldersgrupper er mobiltelefonen det motebransjen kaller ”accessory” – en pynteting som fremhever personligheten.Nokia 6210 (action)

Markedssmarte Nokia tok i fjor konsekvensen av dette og lanserte sin lekre lille 8210-modell under en motevisning i Paris. Naomi Campbell og hennes venninner kom sjanglende ned catwalken med Nokia-telefoner dinglende rundt radmagre kroppsdeler. Salget eksploderte.

Motepreget forsterker utbyttefrekvensen. Motens økonomiske hensikt er jo å skape behov som ikke er fornuftsmessig begrunnet. Og ingen er så motepåvirkelig som den såkalte sms-generasjonen, de unge brukerne som ustanselig flyr rundt på skateboard og snowboard i reklamen, formodentlig mens de ”airborne” sender tekstmeldinger til sine kamerater.

– Mobiltelefon har markedsmessig mye til felles med klær. Det dreier seg mye om hvordan man vil bli oppfattet. I mange markedsegmenter er det rett og slett et kjøpepress, sier Næss. For mange kunder, spesielt de yngre, er det like pinlig å gå rundt med fjorårets mobilmodell som det er å subbe rundt i fjorårets buksemote.

Kravstore kjøpere

Men dette er i seg selv ikke nok til å forklare at totalsalget fortsatt vokser.Bosch 820

– Det er også hyppig utskifting i det profesjonelle markedet. Vi ser oftere bedrifter som bytter ut de ansattes mobiltelefoner for å holde seg på høyden med den teknologiske utviklingen, både når det gjelder brukervennlighet og funksjoner, sier Moe.

Klart Svar har i det siste solgt mest mobiltelefoner til abonnementskunder, mens det tidligere var de jevnt over langt yngre kontantkortkundene som økte.

– Vi ser en økende tendens til å bytte billigtelefoner med kvalitet, sier Jim Carlsen i Klart Svar.

Men det er ikke nødvendigvis ny teknologi som wap som driver salget.

– Wap er langt fra det første kjøperne spør etter når de skal ha ny mobiltelefon. Foreløpig er det for tregt og for dyrt, sier Næss, og Carlsen har samme inntrykk.

Men Expert-kjeden, som selger wap-telefoner for 1 krone, ser tegn til en gryende folkebevegelse.

– Brukerne etterspør ny teknologi og wap er høyt profilert i media. De mer nytteorienterte kundene vil gjerne ha wap, sier Moe.

100.000 innovatører?

At både gsm og dagens wap er utdatert om et halvt år bekymrer ikke dagens mobilkjøpere.Ericsson Emil

– Vi hører sjelden fra kunder at de vil vente med å kjøpe ny telefon, selv om de vet at ny teknologi kommer. Det vil gå over et halvt år før gprs-telefonene gjør seg gjeldende, og umts ligger minst ett år frem i tiden. Ett år er lang tid i denne bransjen, sier Moe.

– De virkelige brukerinnovatørene, eller ”first adapters”, tror jeg kanskje kan utgjøre bortimot 100.000, mener Moe.

Næss mener tallet høres høyt ut, men henviser til undersøkelser som beregner ”early adapters” til 2-3 prosent av kundene. Med nærmere 3 millioner mobilbrukere er ikke 100.000 utenfor rimelighet.

I skuffer og skap

Mens en million nordmenn betrakter mobiltelefonen nærmest som et kjøp-og-kast produkt, hoper det seg opp hundretusener gamle telefoner som blir liggende ubrukt i skuffer og skap i de tusen hjem og kontorer.

– Ingen vil i dag kjøpe brukte mobiltelefoner, sier Næss. Noen gratiseksport til Den tredje verden, slik det gjøres med brukte pc-er i dag, finnes ikke for mobiltelefoner.

Det er knapt nok mulig å selge nesten nye og ubrukte telefoner.

– Rundt om i Europa finnes det restlagre på 20-30-40.000 nesten nye mobiltelefoner som ingen får solgt til brukbar pris. Det er i de fleste tilfeller operatørene som har kjøpt dem inn til feilslåtte kampanjer. I dag ser vi at de dumpes i hundretusener på for eksempel det russiske marked, til langt under kostpris, sier Næss.