Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Microsoft mot Høyesterett

Saken mot Microsoft ender i amerikansk Høyesterett. Spørsmålet er bare når. Og i en bransje som utvikler seg med lysets hastighet er timingen av største viktighet.

Clinton, Bill
Når siste ord skal sies kan databransjen stå i en annen konkurransesituasjon enn den gjør i dag. Og dessuten kan USAs neste president få et avgjørende ord.

Justisdepartementet og dommer Thomas Penfield Jackson ønsker saken avsluttet snart og Microsoft splittet i to selskaper, ett for operativsystemer og ett for applikasjoner. Microsoft hevder med tyngde at det vil skade forbrukerne. Tiden kan vise seg å gi dem rett.

Men de første konsekvensene av dommen kommer lenge før siste ord i saken er sagt. Allerede fra i dag av må Microsoft avstå fra på noen måte å straffe PC-leverandører som ønsker å bruke annen programvare enn Microsofts. Det gir storprodusenter som Compaq og Dell mer fleksibilitet og åpner døren for Linux.

Dette kan paradoksalt nok tjene til Microsofts fordel i rettsaken, fordi det påvirker konkurransesituasjonen. Et av hovedargumentene fra Microsofts side er at søksmålet om konkurransekvelende praksis er foreldet i dagens databransje.

Appell

Foreløpig er det ikke klart om Microsoft-dommen først går til en appelldomstol, eller om den går direkte til Høyesterett. Det er opp til dommer Jackson. Han er innstilt på å sende den direkte til Høyesterett, og statsadvokaten er samarbeidsvillig. -It’s going to end up in the Supreme Court anyway, sier dommer Jackson, som vil ha saken brakt til en avslutning så snart som mulig.

Det ønsker ikke Microsoft. Bill Gates sier at Microsoft vil appellere dommen i Court of Appeals – appelldomstolen i etasjene over

dommer Jacksons domene i Washington DC. Det vil ta tid, og i mellomtiden kan mye skje. Men dommer Jackson har kjørt saken så hardt og uforsonlig mot Microsoft at det kan få avgjørende betydning å få den prøvd for en ny dommer og en ny domstol.

Internett

Allerede neste uke vil Microsoft kunngjøre sin nye Internett-strategi, som blir fundamental for selskapets fremtid og sikter datagiganten inn mot en rolle som ASP (Application Service Provider). Bill Gates hadde opprinnelig tenkt å kunngjøre strategien nå, men ønsket ikke at all oppmerksomhet rundt rettsaken skulle stille nysatsingen i skyggen.

Internett har stilt Gates overfor viktige veivalg før. I desember 1996 reformulerte han hele selskapets strategi og la maksimalt trøkk og prestisje i å utvikle Internet Explorer, som skulle ta knekken på Netscape, som Gates mente var Microsofts største trussel. Det har Microsoft langt på vei klart, men fremgangsmåten har vært så nådeløs, at myndighetene grep inn.

Men selv om Netscape marginaliseres som konkurrent åpner Internett for en horde med nye. Linux-bevegelsen er basert på samarbeidende utvikling over nettet og gir programvareprodusenter en distribusjonskanal som omgår Microsofts kvelertak på PC-produsentene og distributørene. Derfor er de øyeblikkelige begrensingene som Microsoft pålegges potensielt meget viktige.

Presidentvalg

En annen grunn til at Microsoft ser seg tjent med at saken trekker ut er presidentvalget i november. Saken mot Microsoft er kjørt av justisdepartementet, med en politisk ledelse som sannsynligvis erstattes når den nye president tas i ed i slutten av januar. Uansett om det blir George W. Bush eller Al Gore som tar plass i Det ovale kontor, så kan den nye presidenten beordre saken droppet eller reformulert uten noe tap av prestisje.

Gore, som i sin tid prøvde å skryte på seg et rykte som Internetts politiske far, vil antakelig innta en mer aktiv rolle en Bill Clinton i IT-politikken. Gore har god peiling på teknologien, gode kontakter i bransjen og egne tanker om hvor veien går mot informasjonssamfunnet. Det er langt fra sikkert at Gore ser Microsoft som den største hindringen på den veien.

Åpning for Bush

Men foreløpig er det George W. Bush som leder i meningsmålingene. Det kan endre seg raskt (på dette tidspunktet i 1988 ledet Michael Dukakis, om noen husker ham), men Bush vil angripe den sittende administrasjonen, som Gore er en del av, på alle mulige punkter når valgkampen kommer i gang for alvor i september. Som republikaner og markedsliberalist kan det godt tenkes at Bush vil fremstille Clinton/Gore-administrasjonens kjør mot Microsoft som urettferdig og rett frem uamerikansk.

Dommer Jackson har allerede gitt Bush ett godt kort på hånden. I dommen kreves det at Bill Gates bare skal eie aksjer i ett av de to Microsoft-selskapene som dannes etter splittelsen. At myndighetene skal bestemme hvor folk kan eie aksjer blir en vanskelig ide å selge til den amerikanske middelklassen, som i dag har større aksjeformue enn boligformue.