Myndighetene insisterer på at de ikke leder landet inn i 1984.
Frihetsforkjemperne sier lovforslaget vil gi politiet frie tøyler til å overvåke godtfolks internettaktiviteter og i ytterste konsekvens sende folk i fengsel i inntil ti år for å glemme passordene sine.
Myndighetene sier på sin side at lovforslaget bare er en ajourføring av politiets fullmakter til å overvåke kommunikasjon, slik at loven kan hanskes med datakyndige kriminelle.
– Vi ser økningen i bruken av veldig sterk kryptering, som praktisk talt er uknekkelig, som nok er vel og bra for e-handlendes sikkerhet, men som også kan brukes i andre hensikter, sier en talsmann for innenriksdepartementet til Reuters.
Annonse
– De kriminelle tenker nytt, og f.eks. pedofile kan skjule aktivitetene ved hjelp av kryptering.
Lov å være glemsk
Han bekrefter at mennesker som nekter å oppgi krypteringsnøklene sine til politiet, vil risikere to års fengsel dersom lovforslaget vedtas. Det konservative partiet ønsker en strafferamme på ti år, melder BC.
– Politiet må da kunne bevise at krypteringsnøkkelen holdes tilbake med forsett. Det er ikke snakk om å sende folk i fengsel for å glemme passord, sier talsmannen.
Lovforslaget var oppe til sin andre behandling i House of Lords tordag, og får sin siste behandling i midten av juni. Lovforslaget ble fremlagt av innenriksminister Jack Straw tidligere år, og møtte allerede da sterk motstand. Kritikken går særlig på at Internettilbyderne kan bli tvunget til å utlevere all informasjon om kundene.
Fri loggtilgang
Frihetsforkjemperne sier lovforslaget vil gjøre det mulig for politiet å hente ut loggene som viser hvilke nettsider brukeren har besøkt, og at de også vil kunne overvåke brukerens nettaktiviteter i sanntid.
Innenriksdepartementet forsikrer imidlertid at sikkerhetstjenestene ikke får friere hender enn før, og at de trenge spesialfullmakt for å begjære at Internettilbyderne utleverer informasjon.
Nasjonens sikkerhet
– Kommunikasjonsovervåkning skjer bare etter autorisering fra Innenriksdepartementet. Og det brukes bare for å forsvare nasjonens sikkerhet eller ved mistanke om alvorlige lovbrudd som narkotikasmugling eller terrorisme, sier talsmannen.
Talsmannen opplyser det ble utstedt 2000 slike fullmakter i fjor.
(Origo)
Annonse
