Hopp til navigasjon Hopp til innhold

Bruker HTML på fjernsynet

Telenors konsept for interaktivt TV vil bruke HTML-standarder i formidlingen av interaktivt TV ut til publikum.

Skjermdump
De tradisjonelle kringkasterne kjører alle proprietære systemer, som har egne standarder for de programmene de er laget i. Dette medføre kjempeproblemer i forhold til interaktivitet. Programmene kan nemlig ikke samarbeide.

Proprietære systemer vil gjøre det uhyre kostbart å foreta endringer i programmeringen, forteller Erik Nord direktør i Telenor Bredbåndstjenester. Man vil bli nødt til å leie inn konsulenter for hver eneste lille filleting som må forandres. Dermed blir det svært dyrt å drive Interaktivt TV.

Mangfold

– Ved å ta i bruk HTML-koding vil dessuten mange flere kunne levere innholdet, sier Nord videre.

Forbrukerne vil merke dette på den måten at mye av det samme utstyret som brukes til Internett også vil kunne benyttes til Interaktivt TV. HTML-kodingen vil imidlertid ligge bak en mur av kryptering slik at innholdsleveransen ikke kan »tukles med».

Testes i terrenget

Interaktivt TV er nærmere enn du tror. Nord opplyser til Telecom Revy at Telenor vil ha kommet svært langt med implementeringen i løpet av en to-års periode. Telenor vil gjennomføre et prøveprosjekt med kabelabonnenter i Bærum Kommune utenfor Oslo så raskt som mulig.

Selskapet er i ferd med å digitalisere bakkenettet for kringkasting. 50 prosent av befolkningen er allerede dekket. Telenor trenger nå en avtale med NRK og TV2 for å ta nettet i bruk og bygge ut resten, kan Nord fortelle.

Trenger bredbånd

Minumumsforutsetningen er at brukeren har ADSL-aksess (Asymmetrical Digital Subscriber Line, en bredbåndsline som kan overføre opp til 6 MB/s).

Systemet blir et hybridnett som inkluderer satellitt, kabelnett og bakkenett for kringkasting. Nord regner ikke med at Telenor vil bruke betydelige beløp på dette, men det vil bli atskillig billigere enn å legge fiber over hele landet. Noen titalls milliarder kroner vil prosjektet koste.

– Kvalitet blir et vesentlig spørsmål i denne sammenhengen, sier Erik Nord videre. Hva er kringkasterne og forbrukerne villige til å godta? Lyd og video krever en båndbredde som kan overføre 4 til 5 MB per sekund.

Kringkastingskvalitet i dag krever en overføringskapasitet på 6 MB per sekund, men med bedre komprimering vil man kanskje kunne klare seg med 3,5 – 4 MB per sekund.

Kryptering

Et hovedspørsmål blir hva brukerne er villige til å betale for, for betale må de. Det er en av forutsetningene for å få prosjektet til å lønne seg.

En annen av forutsetningen handler om koding av sendingene slik at problematikken rundt opphavsrettsspørsmål løses. Programleverandøren må være sikre på at deres innhold ikke lar seg kopiere og piratdistribueres.