Hans visjon er at alle skal få en Beatrice, ikke bare hvor som helst og når som helst, men også bare ved å snakke naturlig til en maskin som lytter. Og som forstår og kjenner den som snakker – like godt som Beatrice forstår Lernout.
Beatrice skal klones millioner av ganger. Hun smiler sekretarialsk blidt ved utsiktene.
– Det er greit for meg, sier Beatrice. – Så lenge jeg bare klones digitalt.
Beatrice jobber for Lernout i Belgia, hos Lernout & Hauspie, verdens ledende selskap på språkteknologi. Og språkteknologi dreier seg om mye mer enn å diktere til datamaskiner. Det dreier seg om å forholde seg til informasjonsamfunnet, i hele sin bredde og dybde.
Annonse
Det er et ambisiøst prosjekt, innrømmer Jo Lernout.
– Du kan si vi snur forholdet mellom brukerne og informasjonsteknologien. Til nå har det vært brukerne som lærer maskinene å kjenne. Nå skal det bli maskinene som lærer brukerne å kjenne.
Gates: Now we can talk
Vi sitter i baren på Hotell Fleischer på Voss, hvor sigarføringen er høy rundt bordene. Nordisk Språkteknologi AS, Lernouts norske avlegger, har nettopp lansert sitt første produkt i norsk og svensk talegjenkjennelse og talesyntese. Utenfor panoramavinduene farger solnedgangen Vossafjellene like rosenrøde som fremtidsvisjonene til Lernout og NST.
De som trodde at språkteknologi dreier seg ok PC-er med menneskelig stemme bør snakke med flamlenderen Lernout. Bill Gates gjorde det allerede for fire år siden.
– For dårlig, sa Microsoft-sjefen om teknologien Lernout viste ham den gang. – Kom tilbake når dere har en teknologi som gjør at jeg får lyst til å snakke med den.
For to år siden hadde Lernout det.
– Now we can talk, sa Gates. Som kjøpte en aksjepost på 7 prosent i L&H. Og proklamerte at om fem år eller så er språkteknologi innbakt i Windows og operativsystemets brukerprogrammer.
Windows irrelevant
Forholdet til Microsoft er eneste tema som gjør den snakkesalige Lernout noe tungebundet. Avtalen mellom L&H og Microsoft er gjensidig fortrolig.
– Microsoft utvikler også egen språkteknologi. Vår blir en del av den. Det ser vi frem til.
Når engelsk talegjenkjenning og talesyntese blir en del av Windows-programmene vil folk ha det samme på alle språk. Da skal vi være klare med produktene.
Om det amerikanske justisdepartementets sak mot L&Hs deleiere og partnere vil ikke Lernout si noe konkret. Men i den større sammenheng, som alltid er tilstede når Joe Lernout snakker, er saken nærmest irrelevant.
– Hvis språkteknologien lever opp til de forventningene vi har, vil ikke operativsystemene bety så mye. Datateknologien vil for brukerne være uavhengig av både terminaler og systemer. Det eneste som teller er å stille de riktige spørsmålene.
Voss i verden
I L&Hs globale nettverk av S.AI.L Ports (Speech technology, Artificial Intelligence and Language) er Voss en av ti noder, og den eneste i Norden.
– Bjørn Gilbakken og Rune Relling kom til oss for fire år siden med visjoner som tilsvarte våre egne. Og Voss er et perfekt sted for en S.AI.L. Port, sier Lernout.
IT-minister Grete Knudsen tok det første spadestikket på det nye språkteknologiske havnekvarteret tirsdag, under Lernouts og et hundretalls investorer og ansattes blide øyne.
Voss er viktig i L&Hs nettverk også fordi Norden er ”cutting edge” når det gjelder mobilkommunikasjon. Lernout henter frem sin mobiltelefon og forklarer:
– Både skjermen og tastaturet blir mindre og mindre. Snart må du ha forstørrelseglass og tannpirker for å bruke dem. Hvis du da ikke kan snakke til dem, og lære dem å snakke tilbake til deg. Det er nettopp hva vi tar sikte på.
NetComs kjente reklamevideo om gutten som går seg vill i medinaen i Marrakesh, men treffer to marokkanske politimenn som kommuniserer med ham gjennom mobiltelefonens språkteknologiske simulatanoversetter er fremdatert til 2003.
– Litt optimistisk, sier Lernout. – 2004 eller 2005 er mer realitsik. Men det kommer.
Struktur på nettet
Beatrice i lommen, med andre ord. Men det stopper ikke der. Beatrice skal også ut på nettet og skape orden i kaos. Lernout & Hauspie har tatt sikte på å strukturere Internetts vanvittige informasjonsoverflod til bits og biter som mennesker kan forstå og forholde seg til. Intet mindre.
Språkteknologien legges til grunn også for dette.
– Spørremotorene gir deg 573.432 svar på et enkelt spørsmål, fordi de verken kjenner deg eller forstår deg. Men en spørremotor som kan lære vil vite hva du spør om. Da får du også svar som er relevante.
Beatrice bryter diskret inn i samtalen og forteller at sjefen skal tidlig opp neste morgen og trenger noen timers søvn. Lernout avtaler vekking klokken seks. Beatrice nikker og noterer.
Hun er ikke digitalt klonet ennå.
Annonse
