Penger pil opp

Annonse


Barnslig finansmiljø

Penger pil oppPatetisk er det mest beskrivende ordet vi kan finne på det siste døgnets kommentarer fra megler-miljøene og finansjournalister på verdifallet for IT-aksjer.

Etter å ha hauset opp verdiene i banal klokkertro på at ethvert prosjekt assosiert med web kan prises inn i himmelen og forbi, har panikken tatt dem.

Etter uker med skriverier om det langsiktige problemet med at kapital flyttes fra tradisjonell industri til Internett, skriver enkelte nå at det kanskje er på tide å satse på tradisjonell industri.

Up up and away!
Det beste bildet jeg kan komme på for å beskrive finansmarkedets reaksjoner, og særlig meglere og finansjournalister, er fra animasjonsfilmen ”Toy Stories”.

Annonse




Romfarerdukken Buzz Lightyear tror klippefast på at han ikke er ei dukke, men det nytter ikke hvor mange ganger han roper ”up up and away”! Beina står plantet på bakken.

Et uhell der han slynges ut i lufta fra en løpsk lekebil gir riktignok en luftetur som han misforstår som ekte flyveferdighet, men han kommer fort nok ned på bakken, der sannheten omsider går opp for han.

Ned på bakken er det helt greit om såkalte finansanalytikere og våre ærede kolleger innenfor økonomijournalistikken havner også, etter sin ett år gamle luftetur.

Mest mulig penger
Kapitalismens vesen er å løpe dit det er utsikter for maksimal avkastning på kapitalen. Dette gir endel uheldige utslag i samfunnsmessig sammenheng, men har så langt fungert til å bringe teknologi- og velstandsutviklingen i det minste i vår del av verden framover med økende hastighet. Aksjebørsene er det ytterste uttrykket og redskapet for denne måten å forvalte kapitalen på.

Informasjonsteknologi gjør det mulig å ha en vanvittig hastighet på aksjespillet.

Store selskaper benytter børsen til å mellomplassere enorme pengemengder for å høste kortsiktige gevinster ved små kurssvingninger fra time til time. Når da et samlet børsmarked for IT går ned et lite øyeblikk, trekkes selvsagt disse kortsiktige investeringene ut og over i sikrere papirer. Problemet er at denne type aksjehandel i enda sterkere grad enn mer langsiktig kapitalplassering er opportunistisk.

Opportunistiske flokkdyrDe kortsiktig orienterte aksjekjøperne springer ikke bare i flokk, de sitter i samme bussen, med enorme verdifall på aksjene som resultat.

Og merk: Det er verdien av AKSJENE som har falt, ikke på selskapene. De har samme egentlige verdi fortsatt. Det er ikke over natten blitt noe mindre behov for arbeidskraft som har ført til Stepstones kursfall, ei heller er det mindre sannsynlig i dag enn i forgårs at verden får behov for Opticoms lagringsprodukter.

Så hvor vil jeg hen – bortsett fra å hudflette kolleger, analytikere og meglere?

Har internettboblen sprukket, spurte TV2s Vår Staude redaktøren i Dagens Næringsliv og analytikeren Peter Warren onsdag kveld. Begge svarte et forsiktig nei, av frykt for at noen i morgen skal huske hva de sa i går. Når de brukte flere ord og analyserte situasjonen, svarte de egentlig et forsiktig ja!

Internett i startgropen
Svaret er enkelt: Nei! Internett, eller rettere sagt: den nye økonomien som Internett har gjort mulig, har ikke sprukket. Den er bare så vidt begynt. At overprisede selskaper midlertidig får en mer virkelighetsnær verdifastsetting også på børsen, er bare sunt.

De skyhøye prisene på enkelte Internett-selskaper kan sannsynligvis bare forsvares ved at den høye verdien gir finansiell styrke til massive oppkjøp der aksjer benyttes som betalingsmiddel.

Poenget blir å sørge for at kun få aktører i hver produktgruppe står tilbake alene på sine (kommende) markeder. Da vil det være en teoretisk mulighet for at de industrielle aksjonærene som sitter på aksjene sine får avkastning år for år. Taperne som ikke får omsatt produktene, vil som alltid tape og forsvinne.

At prisingen av aksjene gjør at aksjeeierne taper desto mer enn de tradisjonelt er vant til, er naturlig, og burde følge av normale risikobetraktninger.

Forhåpentligvis har investorene hatt vett til å spre seg på flere selskaper, slik at det ikke blir investortørke som følge av nervøsiteten.

IT-verdiene øker
Et jomfruelig område som den internett-baserte nye økonomien MÅ nødvendigvis gi mye prøving og feiling. Forbrukerne og bedrifter i verden har knapt fått knyttet sine PCer til nettet, langt mindre blitt vanebundne nett-konsumenter. Verden vet LITT om hvor det er mulig å tjene penger på nett, og en hel masse om hvordan det er mulig å bruke penger uten å tjene en krone.

Ingen bør bli overrasket over at noen av pionerene i en bransje på babystadiet går overende. Det er det få som har gjort hittil, men hele ”børskrakket” baserer seg i stor grad på frykt for at kapitalmangel kan velte ulønnsomme foretak.

CDnow kan kanskje ikke fortsette – fordi de er flinkere til å bruke penger enn å tjene dem. Dersom denne butikken har framtida foran seg føler vi med gründerne som kanskje har opplevd det samme som ti millioner gründere før dem: At pengeboka gikk tom før de klarte å få lønnsomhet. Trist, men sånn er livet. Sånn har ALLTID livet vært for oppstartsbedrifter.

Sannsynligvis er det noen som kjøper konkursboet og fortsetter med en mer sober framdriftsplan – og tjener penger.

Råd til investorer
Vi kan gjerne bidra med råd til investorene, men å lese familien vår: ITavisen, Wapland og Telecom Revy over tid er det beste rådet. Sobre konkurrenter i fagpressen må vi også ta med.

Innsikt i teknologien bak den nye økonomien tror vi er suksesskriteriet for riktige pengeplasseringer. Meglere og finansanalytikere kan gi bedre langsiktige råd ved å lese teknisk orientert fagpresse enn finansnyheter. Dette høres kanskje ut som ektefølt selvskryt, og det er det, men nå er reklamepausen over.

Markedsplasser
Akkurat nå er vi opptatt av markedsplassene på web. De kommer til å øke voldsomt i tida framover. Bedrifter som samler innkjøpere i store pooler for å øke forhandlingstyngden mot leverandører er gammelt nytt. Det nye er at web gir slike børsliknende innkjøpssystemer mulighet til å fungerer hurtig og effektivt, også for små kvanta.

Mobilt Internett
Neste skritt er selvsagt krysningsområdet mellom telekom og Internett.

Tjenesteleverandører for mobilt Internett har et enormt etablert marked å stjele markedsandeler fra, og tilveksten av mobilkunder er stor. Selskaper som tilbyr bredbåndstjenester har noe av samme posisjon: Et delvis monopolisert marked som åpnes opp for nye aktører.

Begge er etablerte markeder med ny konkurranse. Det vi kan være sikre på er at det blir en overetablering, det ligger i kapitalismens natur. Fordelen her er at det er mer sannsynlig at overetableringen ender i oppkjøp og fusjoner enn i konkurser. Sånn sett er det tryggere å plassere pengene enn i andre markeder.

Bare for å nevne noen av de områdene der teknologi-endringer skaper nye bedrifter og ”nye” markeder. Det fins mange flere.

Annonse


Annonse


Annonse


Annonse